| februar | ||||||
| m | t | o | t | f | l | s |
| 1 | 2 | 3 | ||||
| 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 |
| 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 |
| 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 |
| 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | ||
Tenkte bare jeg skulle være litt selvgod igjen:
Video: http://www.adressa.no/tv/index.jsp?id=4419
Så no veit dykk kva eg bedriv dagane med.
janne helen @ 22:48
Hør: Lykke Li - Melodies & Desires.
I dag har jeg vært så heldig at jeg fikk kjøre inn til Trondheim, for så å kjøre hjem igjen mindre enn en time senere 
De rev nemlig ned kjøleanlegget på smelteverket i dag, en stålkonstruksjon på 36 meter og 400 tonn. Og dette fikk jeg dra oppover for å filme og skrive om, og med meg på laget hadde jeg Richard Sagen, superüberflink fotograf som jeg har tenkt å lære mye av i tiden fremover.
Her har de trua på det.
Det første jeg lærte var at han var flinkere til å kle seg enn meg - det var schwinkaldt å stå ute og vente på at de skulle rive det forbaskede kjøleanlegget, selv om vi bare sto ute en time. Verst var det at ingenting skjedde da vi sto der.
Da de ikke klarte det på første forsøk, og vaieren røk på andre, fikk vi beskjed om at showet var avlyst inntil videre. Jeg dro rett hjem og varma meg i påvente av mer action. Klokka åtte i kveld var det på'n igjen, og jammen fikk de ikke ned kolossen. Jeg har hele greia på film, og hvis jeg får fikset lyden, blir det forhåpentligvis et innslag om det på TV-Adressa en eller annen dag.
Etterpå fikk jeg gleden av å henge med fire gale dansker. Selskapet som har oppgaven med å rive smelteverket er nemlig dansk, og jeg skulle intervjue lederen for arbeidet, noe som var lettere sagt enn gjort. Er det noen som har sett Team Antonsen-sketsjen "Kamelåså" ? Vel, dette var jammen ikke langt unna!
"Hei! Jeg skulle gjerne snakket med sjefen din" måtte i allefall sies på engelsk før noen av oss skjønte noe som helst. Heldigvis var sjefen ganske forståelig av seg, så intervjuet gikk jo greit. Etterpå prøvde en av karene å fortelle at han ikke hadde gått på ski siden 8. klasse. La oss bare si at jeg er glad for at det finnes kropps- og tegnspråk.
Fleire bilete:
En av mine gamle arbeidskolleger.
Jeg hadde i grunnen trodd at kameraet skulle være større enn mikrofonen.
Så feil kan man altså ta.
Nytt forsøk klokka 20 i kveld.
Stålmonsteret er beseiret - inntil videre.
"Take a picture of me and my machine!"
Jeg: "Kamelåså?"
Fin gjeng, spesielt bikkja!
Dett var dett. Nå står bare fabrikkhallen igjen, og den skal de ta 12. mars. Da er det jammen ikke mye igjen av den gamle arbeidsplassen min. Litt vemodig i grunnen.
Jeg føler jeg bør komme med en innrømmelse også: etter å ha analysert Maskineri og hørt veldig nøye etter, har jeg funnet både Terje og Geir inni der, og jeg har kommet fram til at albumet ikke er så verst. Selv om musikken er "penere" enn før. Og selv om det mangler en sang. (Aaargh!)
Nå er det senga her. Håper jeg får være på jobb lenger enn en time i morra... :p
janne helen @ 22:51
Forrige uke forsvant i et vindkast, sånn omtrent. Arbeidslivet og pendlinga tar på, jeg har stort sett bare sovet når jeg har vært hjemme. På torsdag var vi derimot ute og "feira" at jeg endelig fikk slengt sammen en sak til slutt.
Vilde og Ebbe i romantiske omgivelser på Storås
Vi har det akkurat så gøy som det ser ut til. (Foto: Vilde)
Og på fredag fikk jeg reise til det "ordentlige" Storås, for å lage reportasje på karskdrikkerne der oppe. Det resulterte i oppslag på forsiden, og denne saken i papirutgaven. Endelig! Masse trivelige folk på Storås i allefall, det var en fryd å få lage reportasjen.
Var så proff at jeg hadde med egen fotograf til Storås.
I går var det supervær her, hadde påskefeeling da jeg kjørte opp til hytta for å få meg middag:
Jeg fikk gått på ski etterpå også. Silkeføre, akkurat passe kaldt og helt alene i løypa. Det liker vi!
Jeg har fått slengt i vei en søknad på hybel i Trondheim nå da. Blir litt dyrt og slitsomt å pendle 14 mil hver dag i lengden har jeg funnet ut. Mulig det blir pendling hele denne uka også, men satser på å ha funnet et krypinn før vi skriver mars.
Bror gratuleres forresten med vel overstått 20-årsdag! Hurra!
janne helen @ 18:50
Hehehe... jeg synes denne var litt morsom...
Håkai! Jeg har begynt i praksis, og er dødssliten etter bare to dager! Dette lover godt, dere.
Vel, egentlig er det bare kjøringa som tar litt knekken på meg. Å pendle Meråker - Trondheim blir litt langt og litt dyrt, så nå er hybellivet i Trondheim oppe til vurdering. Kjenner du noen som vil leie ut for en eller to måneder, så nøl ikke med å si fra!
Bortsett fra masse gjesping går praksisen greit. Vi hadde opplæring i går, og i dag begynte jeg å lage et par saker. Ringte ca. 48329 personer uten å få noe særlig ut av dem, så i morra skal jeg ringe 37428 mennesker til og se om jeg kan få laget noe smart som kan komme på trykk i løpet av uka. Sånn går no dagan.
På avdelingen for nyheter har vi tre såkalte stille rom, hvor vi kan gjemme oss litt om det skal snakkes i telefonen. Men:
Det ene rommet fungerer omtrent som en høyttaler...
...mens det andre er "ganske stille", bare ikke helt.
Brådder var hjemme på perm i helga.
Også kjøpte jeg meg Kaizers "Maskineri" i går. Jeg var så skuffa da jeg hadde hørt gjennom albumet første gang i bilen at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Fordi:
Kaizers lovte å fornye seg, og det har de jammen klart. Nå er alt mye mer "voksent" og striglet. Det er ikke dårlig, det er bare ikke gode gamle Kaizers. Dette kunne nesten vært laget av hvem som helst, og det er bra låtmateriale, men hvor er de raske sigøynerlåtene og konsertblasterne?
Likevel: jeg ga Maskineri en sjanse til da jeg kjørte til Trondheim i morges, og det blir bedre etterhvert, men det kommer aldri opp på nivå med de tre første albumene. Synd men sant.
Jeg har uansett klart å plukke ut tre favoritter blant de 12 som faktisk kom med på skiva (fortsatt sur for det med Den Sjette Sansen..):
Ellers er jo balladen "Den andre er meg" verdt å nevne, hvor Ragnhild W. Røthing (kona til Terje) også er med. Litt tannløs, men absolutt fin. Fin nok.
Oppriktig frustrasjon snudd til halvveis akseptasjon av De Nye Kaizers. Jaja, nok om det. Nå må jeg legge meg hvis jeg skal gidde å stå opp før hanen galer i morra :)
Også gratulerer vi den kära syrran, May med dagen! Hooray! :)
janne helen @ 23:01
Hellu!
Tilbake i Meråker igjen, etter en omvei via Lunner og Sveits :) Her er altfor mange bilder fra den turen:
Hemsedal by night.
Hjemme hos syrran og gjengen.
Nettopp ankommet Zürich, og det første vi gjør er å finne
en lekebutikk og et par søte masker.
Mjøv mjøv.
Ikke noe særlig påklistra smil her i gården.
Pass dæ for golfbailla!
På lørdag var vi ute på Crashed Ice i bunnen av Jakobshorn.
Masse gærninger setter utfor i en bratt løype med skøyter på beina.
Vi var ikke helt alene der, for å si det sånn.
"Oj se, hun har fotoapparat. TA BILDE NÅ!!"
Finalen i Crashed Ice. Her går det unna!
Hvordan man stopper? Man krasjer inn i tjukkasene i målområdet.
Vinneren, en eller annen finsk gærning.
Og her er jeg! Joël fiksa meg inn på presseområdet, sånn at jeg fikk leke paparazzi :) Bildet er hentet fra VG TV, og hele klippet kan du se her!
Måtte selvsagt ut og teste finværet og den nye skidressen jeg fikk av Joël.
Også rusla vi en tur rundt Davoser See...
...tegna litt...
...og traff Nøtteliten.
Han her traff nesten Joël i hodet med et peanøttskall :p
Et hull i isen. Wuhu.
Digg vær, digg fyr ;)
"Noen" hadde fått reklame på bilen sin.
Litt tåke, et tog og noen biler underveis til besteforeldrene til Joël.
En tunnell og lyset i enden av den.
Zürich, here we come. Humøret er på topp og det synges om kleine jägermeisters.
"Forstyrr ikke sjåføren" du liksom.
Zürich Airport, avdeling rullebanen.
Også var vi tilbake i Norge. Jeg og Passbjørn flyr over Dovre,
stort sett alene på veien.
Helt topp tur, skikkelig feriefølelse! Været var på min side også, det var knallvær hele uka, i allefall mens jeg var i Sveits. I Norge var det ikke fullt så fint vær da jeg kjørte nedover på torsdag. Det grisesnødde over Sognefjellet, og der gikk det i 40 km/t.
Dessuten stoppa bilen i Sogndal, og der ble den stående. Jeg måtte krype til korset og ringe til pappa (som forøvrig sa noe sånt som at "den bilen der går ikke hele veien ned, vi gidder IKKE å hente deg hvis den stopper!" da jeg dro fra Volda).
Etter litt om og men harka Passbjørn i gang igjen, og da turte jeg ikke å stoppe før jeg hadde kommet helt fram. Hadde selskap av masse trailere over Hemsedalsfjellet og var framme etter åtte timer, ganske nøyaktig etter planen.
Hjemturen forløp uten større problemer, og etter å ha blåst over fjellene på null komma niks var jeg hjemme en time før jeg hadde tenkt. Det gikk en smule fort over Dovre. Du vet du er fartsblind når du bremser godt ned før en hårnålssving og tror du har noenlunde grei fart inn i svingen, bare for å finne ut at du fremdeles kjører i 90 km/t når du gløtter ned på speedometeret. Jaja.
I morgen er det Heimdal og Adressa som står for tur. Første dag i praksis, to måneder på nettdesken. Håper det blir kult.
Btw, nytt design ja. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg liker det.
janne helen @ 18:33
Nærsynet, 5. februar 2008:
Lyden er halvdårlig, men det skal være fullt mulig å høre hva vi sier. Jeg er veldig klar over at dialekten min er kraftig "forfinet", men jeg fikk beskjed om å bruke min egen dialekt hvis jeg bare styrte unna "rare trønderord som ingen andre forstår". Det vil da antakeligvis si "føsjong" og "stævli" (jente og støvler) og lignende.
Jeg er også klar over at jeg gløtter vekk i dét jeg skal si hvor mye klokka er. Det hadde jeg nemlig glemt, ettersom jeg egentlig skulle ha 5-sendingen :p
Men dette var jo egentlig ganske gøy og ikke så vanskelig som jeg hadde trodd! Tipper jeg får masse jobbtilbud etter dette i allefall...
Nå blir det stille her en ukes tid (akkurat som om leserne mine ikke er vant til det fra før av...). Jeg reiser vekk, helt til Sveits, og kjem ikkje attende før laurdag neste veke. Og da begynner praksisen min. Dette er altså min siste kveld i Volda på en stund, men jeg kommer nok sterkt tilbake til DokFilm 08. Også må jeg vel ha en eksamen eller to også...
Kryss fingre og tær for at det ikke går snøras eller blir storm på veiene mellom Volda og Oslo i morgen kveld! Over og ut!
Også har jeg oppdatert sagt og gjort med et par sitater...
janne helen @ 23:20
Observert:
Det kreves rød bil for å få bo på Heltne.
Ute på fredag, tok bilder med fantastisk mobilkamera av høy kvalitet:
Rokkenfolka vartet opp med egen lysmann. "Følg lyset" sa de.
Og det gjorde vi vettu!
Monica var særs begeistret for såpeboblene.
Jeg for min del var imponert av laserne.
Happy happy!
I dag var jeg med og lagde en fjernsynssak (min første norske, sådan)! Den handlet om bustadsalarmer og ble veldig, veldig bra...
Nesten alle bildene var i fokus vettu, og man kunne nesten ikke merke skjelvingene i bildet når jeg svinset rundt med håndholdt kamera. Haha.
I tillegg holdt vi på å få hjerteinfarkt når det viste seg at vi kom tilbake med tom tape - trodde vi. Helt til jeg fikk den brilliante ideen å spole ekstra langt fram på båndet. Årna sæ!
Sendingen ble tålelig bra, og i morgen skal jeg faktisk få prøve meg som programleder i dagens siste sending! Vi sender kl. 14, 15, 16 og 17, og vil du se det så streames sendingene her: mms://streamer.hivolda.no/nersynet
Bilete frå dagens sendingar:
Øyvind bak spakene
Andreas leker programleder før "ånkli" sending.
...og slik ser det ut når lærer-Pål fikser auto-cuen og står nesten
inni kameraet, mens programleder-Caroline er opptatt av
å få mest mulig tryneeksponering ;)
Dette er faktisk mer gøy enn jeg hadde trodd! Jeg venter fortsatt på å få en skikkelig gjennomgang av de saker og ting som skjer i studio, men det kommer vel etterhvert.
Også ble jeg sitert på journalisten.no i dag! Hoho!
janne helen @ 19:36