| juli | ||||||
| m | t | o | t | f | l | s |
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | |
| 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 |
| 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 |
| 21 | 22 | 23 |  |
25 | 26 | 27 |
| 28 | 29 | 30 | 31 | |||
Det er, og har vært 
og sommer her, og jeg har faktisk ikke orka å oppdatert bare på grunn av det. Og litt på grunn av at jeg også jobber hver eneste dag (inkludert helgene...).
SOMMER!
Jeg har på en måte regnet med at alle de som pleier å være innom her også har holdt seg ute i solen, spesielt siden det er stille på kommentarfronten, men nå er det jo strengt tatt på tide med en oppdatering, selv om det har skjedd svært lite (agurktid).
Jeg hadde kveldsvakt hele forrige uke, og det har vært kjempegøy, selv om jeg har jobbet til 23 hver kveld. I tillegg fikk vi tid til lønningspils og en liten tur ut med Vilde og Anne Grete på lørdag.
Etter lønningspilsen var jeg som vanlig på jakt etter noe å spise, og ruslet inn på Mir, Trondheims beste kebabsjappe.
Der sto jeg litt i min egen verden før jeg la merke til kjentfolk foran meg i køen, og jeg begynte å rope.
"Hallå, Tine!" *vinke*
Tine snur seg, og i et øyeblikks klarsynthet husker jeg at jeg egentlig ikke kjenner Tine - jeg har bare fulgt bloggen hennes i et par år.
Ups.
Noenlunde overrasket over meg selv, begynte jeg å forklare hele greia for en like overrasket og gjenkjent stjerneblogger. Nå har det seg slik at Tine har blitt gjenkjent på gata før, og mitt lille opptrinn var ikke verre enn at vi begge stilte opp på bilde for og med hverandre. Så det var jo ganske hyggelig!
Her er mitt fotoresultat av Mir-episoden.
Tine, hvis du leser dette: jeg beklager hvis jeg skremte vettet av deg, men sånn er det når man stalker folk på nettet over lengre tid, og synes at man kjenner dem. Ta det som et kompliment; jeg synes du er kul! 
Og det har vært varmt. Nesten litt i overkant. NESTEN.
Mine to fridager har jeg delvis tilbragt på hytta, hvor vi har grei tumleplass ute. Plattfest, noen?
"Hva!? Brudd i WTO-forhandlingene!?"
I dag har jeg, foruten hytteturen, bare vært hjemme og hengt med Broderen. Han og Magnus har vært på roadtrip til Finland (Oulu) og stort sett hatt det vanvittig gøy, så vidt jeg har hørt.
Og så har jeg bladd litt i gamle album og scannet noen bilder av forskjellige greier. Her er et lite ego-utvalg:
Jeg var gammel allerede som 3-åring. Sitter med kaffekoppen i skiløypa og diskuterer ett eller annet, mens jeg smått gestikulerer med hånda.
Jeg begynte journalistkarrieren tidlig...
...selv om jeg og Monica strengt tatt burde satset på å blir artister.
Sjekk håret og trommestikkene!
Man har vel forandret seg litt. Og jeg føler det er på sin plass å nevne at jeg var ute i vannet på Funnsjøen i omtrent 20 minutter. Og da er det virkelig varmt!
Nå er det Trondheim som gjelder fram til fredag. Jeg har utrolig nok frihelg, og lurer på om jeg skal ta en dag på Storåsfestivalen eller ei.
Hepp. Jeg har jobbet masse denne uka, og der gidder jeg ikke å ta bilder. Men jeg lever hybellivet som om jeg skulle vært 17; er i Trondheim i uka, og kommer hjem for å vaske klær i helgene.
Dei siste dagane he vi gjort detta her:
I går feira mamma og pappa 22-års bryllupsdag. Her prøver pappa å slokke telyset ved å holde hånda over.
Vi satt ute og spiste og drakk. Og brukte shotteglass som briller.
Været var helt greit.
Og så kom naboene på besøk og fikk vin og greier.
Bror prøver pappas gamle dress fra 70- eller 80-tallet :)
I dag bar det i vei på fjelltur.
Der Onkel.
Vi så kanskje 23 multer på vei opp. Denne var ikke helt ferdig enda.
Macrofunksjonen på det temmelig gamle og herpa kompaktkameraet mitt fungerer jo forholdsvis bra. Dette er blomster.
På dette bildet klarte jeg utrolig nok å distrahere meg selv, slik at jeg ikke ser inn i kamera. For the record: jeg er også fotografen, ja.
På toppen.
Jeg tar en Rita (bildelink her)! Knis. Og fjellet heter Kluken. Sånn egentlig.
Disse fløy i overkant nært hverandre, syntes vi.
Og så må jeg selvsagt få presentere mitt nye vidunder av en mp3-spiller; en Cowon iAudio 7! 
Jeg har intet annet enn skryt å komme med. Med muligheter for wallpaper, visning av sangtekster og sykt mye lydjusteringer, er den rett og slett fabelaktig! Den leverer så fet lyd at det er som balsam for sjelen å bruke denne og de nye hodetelefonene mine sammen.
Følelsen kan best illustreres slik:
...og så gjør det ingenting at den er svart og rød heller. 
Ny arbeidsuke står for døren. Denne gang hele uka og hele helga. Da blir det penger, og det er bra, for det trenger jeg!
Slik situasjonen er nå for tida, er det to ord som beskriver tilstanden
min: savn og trøtt. Det er hardt å ha et halvt kontinent mellom seg og
kjæresten, og det er heller ikke særlig morsomt at det fortsatt er
nesten tre uker til han kommer tilbake.
Og hva trøtthet angår; det er også temmelig fjernt å stå opp når Vilde
kommer tilbake fra jobb. Hun går og legger seg når jeg spiser frokost.
Og det morsomme i det blir illustrert ved at Vilde fortsatt er i
gårsdagens modus, når jeg er på vei til jobb. I dag lurte hun for
eksempel på: "Skal du trene i morra?" og det tok noen sekunder før jeg
skjønte at hun mente senere i dag
Jeg har fri fra klokka 12 og utover, og utfordringa da blir jo
selvfølgelig å holde seg våken til i åtte-nitida om kvelden, så jeg
får sove når jeg legger meg samtidig som (andre) barn.
For å sitere Kaizers: Natt er enkelt, det er dagen som er lang.
Men: Fine lapper når man kommer på jobb hjelper en del på humøret.
Siri har kveldsvakt denne uka, og gjør starten på min dag litt bedre ved å lage gode saker til morgenen og skrive lapper.
Det samme gjør sider som Failblog.org. Snublet over denne fantastiske siden i går kveld. Den er i samme stil som LOLcats, og her finner du underholdning for flere timer.
Kos deg!
I dag har jeg virkelig appellert til alle mine personligheter! Først morgenfugl-personligheten min, da jeg sto opp midt i natten og dro på jobb. Så min journalistpersonlighet da jeg ringte tre personer som alle var på ferie, og tvang dem til å stille opp på radiointervju.
Også dro jeg og Vilde på runde i byen og pirket borti resten av personlighetene mine:
Min intellektuelle side: to nye bøker. Jeg får panikk når en bok nærmer seg slutten, for jeg har blitt avhengig av å ha noe å lese på sengen eller bussen. Til opplysning er det de to øverste som er nye; Christensen og Brontë.
Min blonde berte/bimbo-side: Hårkur og shampoo for blondt hår til altfor mange kroner. Men håret er vel verdt en investering, regner jeg med. Kjipt om det detter av.
Min sporty side (som faktisk finnes, jeg trener jo etter jobb hver dag!):
capri løpetights fra Craft.
Min nerde-side: En Cowon iAudio 7 mp3-spiller.
Angående mp3-spilleren, så har jeg ikke kjøpt den helt enda. Det vil si: hadde de hatt den i butikk i dag, så hadde jeg nok sittet her med en flunkende ny spiller, men den var ikke å oppdrive (de hadde ikke en gang hørt om den! Fnys!), så da må jeg bestille fra nett og pent vente til den kommer i postkassa.
Jeg har ikke helt bestemt meg for hvilken spiller jeg skal ha. Har sittet og lurt på både Creative Zen, iPod Classic og Cowon D2, da jeg snublet over iAudio 7'en. Jeg hellet mest mot iPod'en (jeg som egentlig er aktiv motstander av iPod), men har iTunes-skrekk.
Men iAudioen skal visst ha både bra batteri og lyd (sikkert på tide med nytt headset snart også) og kan spille av video og trenger ikke programvare for å kunne overføre musikk den ene eller den andre veien. I tillegg kommer den i en rød og svart utgave, så i realiteten er jeg vel allerede solgt
Det forsvant med andre ord en del penger i dag, men nå får man jo snart lønn, og jeg er jo stort sett på jobb hele dagene og får ikke brukt så mye cash, så jeg ser ikke så mørkt på det!
Også en liten herlig sak, serien heter Perler for svin på norsk, og er intet annet enn genial for dem som liker sånt:
Les mer Perler for svin her!
Sist uke: stress. Kort oppsummert: jobb, jobb, jobb. Og når jeg ikke var på jobb, prøvde jeg å fikse bilder til utstillinga jeg hadde i går. Noe som var lettere sagt enn gjort. Mer er det ikke å si om det. In other words: pictures.
Broderen fikk henge på veggen i galleriet.
Det gjorde også Joël. Greit å ha modeller i familien!
Galleriet jeg stilte ut i.
Jeg fikk faktisk en del skryt av bildene mine, men etter tre timer var jeg lei, og dro hjem for å ta bilder av
bror, som på mystisk vis har fått korte bein i det siste.
Det har forsåvidt jeg også.
På kvelden dro vi opp for å høre Marte Valle. Her fra lydprøvene.
Vi gjemte oss inne, for ute var det regn og usannsynlig mye knott.
Etterhvert kom the parents (parentesene?) også.
For the record; vi var ikke helt alene der.
Men nesten. Stakkars Marte måtte sitte med vifte på scenen, og publikum satt ca. en kilometer unna, i teltet.
I dag skulle vi liksom på fjelltur. Men da vi ikke kunne se fjellet fra der vi skulle begynne å gå, måtte vi finne andre steder å lufte våre legemer på.
Løsningen ble Kirkebyfjellet. Enkelt og greit.
...og med utsikt til huset vårt, i tilfelle vi skulle gå oss ville.
Dette skistativet var gammelt allerede på 80-tallet.
Apekattene måtte selvsagt opp i heismasten.
Og en av dem var også oppe i TV-masta.
En ikke helt ny plastpose, sikkert fra samme æra som skistativet. Blits? Aldri hørt om. Men det var visst både enkelt og billig.
Familien Helt Normal.
Når det ikke regner, er det ganske greit å være i bygda også.
Om noen timer er jeg på vei til Trondheim igjen. Denne uka har jeg vakt fra 05-12, og det skal vel gå greit. Det fine er at jeg orker å trene når jeg er ferdig på jobb, aberet er at jeg må legge meg klokka 20 på kvelden :p
Men det årne sæ!
janne helen @ 16:34
Er fremdeles i feriemodus, og klarer ikke å se noe positivt med at jeg skal jobbe i morgen. Eller jo; tiden går som regel mye fortere da, så LITT greit er det jo.
Ferien var superherlig! Jeg vet nesten ikke helt hvor jeg skal begynne, så jeg får vel bare ta det kronologisk. Og dette blir en LANG oppdatering. Beklager den, men jeg er ganske meddelsom i dag.
Jeg tok turen til Oslo først, (mandag 23.), for å hilse på Ann Karin og Anne Grete.
Her traff jeg også Vilde, som joina Annskeib og meg på brødskiver og øl!
Dagen etter gikk jeg og Ann Karin for å lete etter Akerselva (ei åre av snerk) og i stedet fant vi Operahuset! Fin plass!
...og jeg elsker vidvinkelen min.
Elisabeth mellomlanda i Oslo før hun og Espen dro videre til Madrid og Cuba. Her er alle på ett brett. Mangla Vilde da.
Så var det tid for Sveits! Morsom samtale overhørt på flyet mellom Oslo og Amsterdam:
Purser: ...and this is how the emergency exit works. But we will tell you if and when to use it.
Passasjer: *begynner å fikle med håndtaket på nødutgangen*
Purser: NO!! Not now! We are already delayed by one hour, don't make it two!
Jeg måtte vente nesten fem timer på Schiphol, men hadde heldigvis kompani i en finnmarking som skulle til Kazakstan og hente et fly (...) og gode bøker (Anna Karenina og Sult - how intellectual of me!).
Schiphol er forresten den største jævla flyplassen jeg har vært på. Som regel pleier man å kjøre (eller "takse", eller hva faen) flyet pent og pyntelig til gaten etter man har landet. I Amsterdam tar det nesten 20 minutter fra man har landet til flyet kommer fram til gaten. STOR flyplass.
Mellom Amsterdam og Zürich fikk vi løpende oppdateringer på kampen mellom Tyskland og Tyrkia, og jubelen sto i taket hver gang Tyskland scorte. I tillegg fikk vi fine fotball-sjokolader. (Jeg sneik meg selvfølgelig til å ta to...)
And then; Zürich, baby!
Zürich Hauptbahnhof. Svære fotballfigurer.
Jeg mener, skikkelig svære! Her snakker vi fotball-legger!
Joël og folka holdt på å flytte da jeg kom nedover. Her er et bilde fra den lekre nyleiligheten i Zürich (eller Uitikon da). Litt lite møblert enda, men med fryktelig stor tumleplass for oss som liker å skli på sokkene og slå hjul og stå på hendene og...
På fredag var vi i klatrehallen i Davos.
Ville du latt denne berta sikra deg? Trodde ikke det, nei.
...men Joël turte. Han hadde vel stort sett ikke noe valg, stakkars. Men vi berga fra å ramle ned begge to.
Ble noget svett i henda etterhvert. Jeg har aldri vært så høyt innendørs før (klatreveggen i Meråker er på usle 6 meter), så dette var gøy!
Jeg valgte bare de letteste rutene, men dette frister til gjentakelse.
På lørdag var det klart for noe jeg hadde gleda meg som en liten unge til, helt siden vi begynte å prate om det. Litt etter klokka 8 på morran dro vi ut på tur, med hvert vårt mål for øyet: trening (Joël) og den ultimate kjøreopplevelse (meg).
Flüelapass, det første av seks pass på turen. Og la meg bare si det med en gang: naturen der nede er utrolig. Bildene yter ikke rettferdighet. Dessverre.
Etterhvert passerte vi grensa til Italia.
Det vannes.
Et par timer senere nådde vi den første svingen i et av Europas villeste vei-byggverk: Stelvio-passet.
48 hårnålssvinger som snor seg oppover en bratt fjellside med vill natur på alle kanter. Hårreisende gøy å kjøre, særlig hvis man skal tro gutta fra Top Gear. Jeg anbefaler deg å se denne videoen, så skjønner du iveren min etter å komme meg opp:
Sykt!
Joël var sprek og tok passet på rulleski...
...men jeg er ikke i SÅ god form, og tenkte (særlig etter å ha sett Top Gear) at dette måtte være grisegøy å kjøre. Og for å kjøre opp her må man jo ha en skikkelig bil som er full av kjøreglede, så la meg presentere min turkamerat opp Stelvio:
...hm, det var feil bilde ja. Beklager, en liten glipp der. HER er kompisen min:
En supersexy Subaru Justy 4WD av ukjent årsmodell!
Går som ei kule (nåja) og mestrer svingene hundre ganger bedre enn en Lotus Elise ville gjort.
Og det er faktisk helt sant! Jeg hadde null problemer med å komme meg opp fjellsiden med små krappe svinger, mens sportsbilene tok svææære lastebilsvinger. Selv om den protesterte vilt da jeg ville ha den opp i fjerde gir, var det faktisk gruelig gøy å ta seg opp. Med en nyere bil ville jeg nok ha vært dødsnervøs, men denne rakkeren og jeg ble bestekompiser.
Og her kommer resten av bildene fra turen opp. Sett på M83s "Moon Child" (link til Youtube-video) eller annen heftig musikk, og prøv å forestill deg hvor tøft dette var:
Første del av passet går gjennom masse skog.
Andre halvdel, derimot...
Temmelig bratte greier!
Motorsyklistene storkoste seg, og dem var det mange av. Hektisk aktivitet hele veien, man kunne høre bilene og syklene som ga gass over hele fjøla.
Joël holdt koken i solsteiken. Pause omtrent halvveis. Jeg kjørte ti-minuttersintervaller og ventet på ham i tilfelle han skulle få akutt behov for mer drikke, en banan eller skyss opp.
"Asphalt spaghetti". Dette partiet ser man også i Top Gear-klippet.
Toppen.
Storslagent. Ikke mer å si. Dette bildet er klikkbart!
En hyggelig sveitser ville gjerne forevige meg på toppen mens jeg ventet på "der wahnsinnige langlaufer".
Også et bilde av oss to sammen da (tatt av en annen og like hyggelig sveitser).
Vi kjørte ned på den andre siden av fjellet, og jeg kommanderte en stopp ved en bekk. Bekkene er også ganske fine; vannet er lyseblått.
Dokumentasjon av vidvinkeleffekt.
Nede på sveitsisk side parkerte vi sammen med noen artsfrender av Justyen; to Opel Speedstere og en Lotus Elise. Jeg synes fortsatt Justyen er kulest.
Over på italiensk side igjen; Süd-Tirol, Prato. Dette er de to tingene man helst ikke vil havne bak på veiene her nede. Bobiler og traktorer. Gjeeesp.
En østerriksk dorf. Jeg kunne lett bodd her en sommer. LETT!
Etterpå dro vi til Engadin for å skjemme oss bort på spa, eller mer bestemt roman-irish bath. Det var helt nydelig, med mineralbad, dampbad, massasje, scrub, boblebad, ju neim itt. Her slappet vi av i nærmere tre timer (etter at vi begge sovna på relax-avdelinga hvor vi egentlig skulle være i bare 30 minutter. Vi var der i nesten 50...).
Joël syntes det var "litt varmt" på ryggen etter rulleskituren. "Frisk" rødfarge etter å ha glemt solkremen!
Så bar det i vei til Zürich på søndag, etter å ha pakka ned det meste i leiligheten i Davos. Det regna katter og bikkjer mens vi kjørte.
Heldigvis klarnet det opp til vi kom fram.
Denne søndagen var det EM-finale i fotball. Den gikk i Wien, men i Zürich hadde de stengt av en gate og satt opp en fan-zone med masse storskjermer og boder hvor de solgte øl og mat. Tusenvis av fans og massemasse øl og god stemning. Jeg ble litt snurt da Spania vant, men det gikk over etter at jeg fikk sukkerspinn, litt is og øl av Joël.
Vel hjemme kåres det en vinner i "hvem gjorde minst lurt i å glemme solkremen"-konkurransen. Joël vant (synes JEG da).
Jeg er ikke helt sikker på hva som foregår her, men tror Joël ble litt lei av fotograferingen min.
Det var tordenvær nesten hele tida i Zürich-området mens vi var der, men alt gikk rundt byen, og vi hadde dermed super utsikt til været. Det lynte nesten hvert femte sekund, og det var ganske fascinerende å se på. Plutselig begynner det å suse rundt oss, og Joël sier noe sånt som at "nå bør vi gå inn før vi blir våte". Og før vi visste ordet av det begynte det å hagle. Kraftig:
Disse var det mening i! Vonde var de også.
Siste kveld i Zürich var vi ute og spiste. Det var 27 grader klokka ti på kvelden, og det blinket ustanselig rundt oss mens vi satt og spiste under åpen himmel. Og ikke en dråpe regn!
Tilbake i leiligheten forsøkte jeg å fange lynene med kameraet, men jeg lyktes ikke så veldig godt. Det lynte i lilla og blått mens vi var ute på balkongen. Skikkelig magisk stemning.
Også skulle man hjem. Sun dog mellom Amsterdam og Oslo et sted.
Flyturene hjem var bare mas. Fligthen var superforsinket fra Zürich og jeg måtte smiske meg fram i køen ved passkontrollen i Schiphol, ble sur på passkontrolløren som absolutt skulle bruke ørtogførti minutter på å flørte med alle tobarnsmødrene i køen foran meg, og ble enda surere da jeg fant ut at Schiphol er en VIRKELIG diger flyplass. Med gnagsår, vond ankel og høy luftfuktighet ble rusleturen treningsturen fra gate D41 til C11 bare fæl.
Men rent bortsett fra det har ferien min vært bare helt herlig. Jeg har ikke gjort annet enn å kose meg! Und Joël; es ist wahr - ohne dich ist alles doof!
Nå skal jeg straks køye, må tidlig opp i morra og fikse busskort, bilder og andre smågreier.
Bare en kort observasjon til slutt: boarding på nederlandsk heter "instappen" ! Morsomt, ikke sant?
janne helen @ 00:31 [natt til mandag]