| november | ||||||
| m | t | o | t | f | l | s |
| 1 | 2 | |||||
| 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 |
| 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 |
| 17 | 18 |  |
20 | 21 | 22 | 23 |
| 24 |  |
26 | 27 | 28 | 29 |  |
Bildespesial fra helgen, fra Granåsen og fra Adresseavisens lokaler på d-dagen! I dag fikk vi nemlig svar på konsesjonsklagen vår, og i den forbindelse har jeg dokumentert nesten hele dagen i svart/hvitt. Men først bilder fra helgen:
Vi har spilt inn julekalender for TVAdressa! Følg med fra 1. desember!
Det har kommet bittelitt snø hjemme i Meråker.
Jeg og Joël har stort sett kosa oss inne, drukket hvit gløgg, spist pepperkaker og kinderegg og fyrt i ovnen. 22 minusgrader da vi la oss søndagskvelden! Og jeg har gått på ski i 17 minus, på silkeføre og med et stort glis om munnen.
I dag våkna jeg til en tekstmelding om at Kulturdepartementet holder pressekonferanse kl 11 angående radiokonsesjonene. Vi skulle altså få vite om vi hadde noen jobb å gå til over nyttår. Nervøsiteten kunne skjæres i med kniv, den lå som en tjukk tåke over radiofolka.
...mens nettfolka, her representert ved Kristoffer og Øystein, jobbet ufordtrødent og nesten muntert videre.
Morten (vaktsjef og repleder) var den eneste som beholdt roen i minuttene før pressekonferansen. Resten av oss løp rundt seg selv.
Sjefredaktør Arne Blix tok turen inn i studio med Bengt Sæther og Bjørn Alex like før resultatet var klart.
Etter en pressekonferanse som ikke ga klart svar verken på det ene eller det andre, begynner det å summe i salen.
Digitalsjef Atle ser ut som noen har tatt fra ham lekebøtta og spaden.
Arne Blix gir det første intervjuet etter at resultatet er klart, og mener dette er en seier for RadioAdressa.
Folk forsyner seg med kake som var ment enten for trøst eller feiring. I dag ble det litt midt i mellom, et slags utpust.
Jeg og Marit koster på oss et smil etter at alt har sunket inn.
Og her følger en nærmere forklaring på hele saken, for dere som interesserer dere for det:
RadioAdressa mistet konsesjonen sin i juni i år. Dette skjedde på bakgrunn av en søknad som antakeligvis ikke var god nok, og på bakgrunn av vurderingen til Medietilsynet (og den vurderingen var definitivt ikke god nok!).
Etter en runde med klaging blir alle klagene fra alle radiostasjonene (over 30 i tallet) direkte avslått, og klagene ankes til Kulturdepartementet, som tar over saken og lover å komme med en avgjørelse så fort som mulig.
Denne avgjørelsen lar vente på seg, og folk blir lettere nervøse og motivasjonen er på bunn. I dag kommer svaret: retningslinjene for søknadene var ikke klare nok, og Medietilsynet hadde rett og slett ikke gjort jobben sin.
Det eneste rettferdige å gjøre er dermed å lyse ut alle konsesjonene på nytt, og ta en helt ny runde, og i tillegg forlenge konsesjonsperioden fram til 1. juli 2009, slik at alle får tid til å områ seg litt.
Samtidig sier departementet at NRK Alltid Klassisk blir overført til digital radio, noe som frigjør en del frekvenser på FM-båndet. Dette kan tolkes som at nesten alle får konsesjon i neste runde, som da starter i januar og avsluttes omtrent et halvt år senere.
Det Trond Giske kritiserer Medietilsynet for på pressekonferansen, er omtrent nøyaktig det samme som RadioAdressa har skrevet i klagen. Da er vi i allefall hørt, og mye tyder på at vi nok får konsesjonen tilbake nå. Det som er usikkert for vår (nyhetsopplesernes) del, er om vi får beholde jobben når diverse folk kommer tilbake fra permisjoner.
Selv ble jeg litt skuffa over hele greia. Ikke noe klart JA eller NEI, bare et "tja...". Jeg hadde forventa meg ville jubelscener eller vilt raseri, ikke en mellomting, og var veldig klar for å få en klar beskjed på dette som har hengt over oss siden juni, nesten et halvt år. I stedet ble det et antiklimaks uten like, og jeg var småsur nesten hele arbeidsdagen, selv om dette var det nest beste som kunne skje oss.
Jeg trengte å gjøre meg ferdig med dette, og da jeg ikke fikk det, ble jeg som en liten unge. I dag er jeg så lei radioen at jeg får mark bare jeg tenker på at jeg skal jobbe i morgen. Jeg er som en bortskjemt drittunge som skriker seg til sjokolade, for så å si "Jeg vil ikke ha den likevel" når jeg endelig får den.
Sannsynligvis trenger jeg bare en dag til å tenke meg om, så er jeg på rett kjøl igjen.
Nok om det.
Det har jo skjedd andre bra ting i dag og. Vilde runda 25 i dag, og det feiret vi med middag på Bari, og det så sånn ut:
Skulle ikke tro at denne rypa er kvartveis til 100!
For ikke å glemme at jeg og Vilde var ute på ski i Granåsen i går!
Granåsen, baby! Ok, dette er ikke den største hoppbakken da.
Bilde by Vilde!
VELDIG klar for å vekke til live langrennsmusklene igjen.
Og VELDIG klare for å posere som om vi hadde fått sponsa skia!
Og INGENTING å si på humøret!
Vilde demonstrerer korrekt klassiskteknikk i en veldig bratt bakke
(med gule staver).
Jeg har nettopp demonstrert hoppende padling og måtte legge meg nedpå litt. (For alle dere ikke-skifolk: hoppende padling betyr "å gå veldig fort (nesten med lynets hastighet) opp en bratt bakke i fristil".
Og helt til slutt, dagens visdomsord som du kan ta med deg inn i morgendagen:
Noe å tenke på!
PS: Sagt og gjort er oppdatert!
Nå tar jeg kveld!
janne helen @ 00:03 [natt til onsdag]
Det fine med å bo i Trøndelag er den stabile værtypen:
Det ene øyeblikket ser det sånn ut...
...og tre sekunder etterpå er det sånn.
Men fryseboksen her ute står fortsatt på sin vante plass. Den er i allefall til å stole på.
Og nå er det snart helg igjen! 
janne helen @ 11:51
Mine betraktninger rundt det å kjøre piggfritt: det suger.
Jeg tror jeg skal få store problemer med å komme meg opp bakken utenfor leiligheten mer enn én gang i vinter. Jeg har allerede slitt litt, og det ser ikke ut til å bli noe bedre.
Den er egentlig mye brattere enn det ser ut til, altså.
Nesten 90 grader rett opp her. Jeg lover.
Vel er snøen etterlengtet (i alle fall for min del), men dette medfører større problemer for Passgeir, som ikke har brodder, eller piggdekk om du vil. Jeg får rett og slett ikke nok fart til å komme over kneika, og løsningen kan etterhvert bli å rygge opp - eller å snikparkere oppe ved veien et sted.
Finnes det i det hele tatt NOE slags føre der piggfritt funker tålelig bra?
Og her bor jeg! De vinduene hvor det ser ut til at det foregår en atomeksplosjon er mine. Og Passgeir i høyre billedkant. Jeg vet ikke hva den røde kompisen hans heter. Torstein kanskje.
I tillegg sliter jeg med dører som fryser. Enten fryser listene, slik at døren ikke smeller igjen, og jeg må sitte og holde i døra mens jeg kjører, slik at den ikke fyker opp og treffer en eller annen tullete syklist i planeten. Eller så fryser den HELT, slik at jeg ikke en gang får den opp.
Det positive er at jeg kommer til å bli meget akrobatisk i løpet av vinteren, ettersom jeg da må klatre inn bakdøra for i det hele tatt å komme meg inn i bilen. Et underholdende syn for eventuelle tilskuere, skulle man tro.
Før innvendingene kommer: JA, jeg har en silikonstift som jeg bruker titt og ofte på listene. Men det ser bare ikke ut til at det tar tak. Nå er neste prosjekt å få tak i låsspray for å se om det kan hjelpe.
Likevel: takket være snøen får jeg gå på ski i helgen. Og jeg GLEDER meg! Tror ikke Joël blir vanskelig å be med på skitur.
Dessuten hadde vi snøballkrig på jobb i dag, jentene mot guttene. Halvparten av laget vårt var gravide (en av to, altså), og vi vant! Det sier jo litt om nivået 
janne helen @ 22:43
På onsdag fikk jeg besøk av min største fan (?):
Og han hadde med seg disse:
Har ikke jeg verdens herligste kjæreste, så vet ikke jeg! 
Alltid godt å få Joël på besøk, men jeg smelter jo litt ekstra når han har med sju røde roser til meg. Dessuten er det så greit å komme hjem fra jobb når man vet at det er noen som venter på seg.
Jeg holdt jo på å få hetta på torsdag. Som kjent jobber jeg jo i en nyhetsredaksjon, hvor vi kontinuerlig får inn meldinger om hendelser og ulykker. Jeg gjorde derfor store øyne da jeg leste over adressa.no rett før jeg skulle i studio og ha nyhetsbulletin. Tittelen var: "Rulleskiløper påkjørt" og inne i brødteksten kunne man lese at en 22 år gammel mann ble påkjørt av en bil da han gikk på rulleski ved Østre Rosten.
IKKE kul lesning for meg, som visste at Joël akkurat hadde dratt ut på trening i nærområdet, og er nettopp 22 år gammel.
Jeg hadde ikke annet valg enn å sette nettfolk på saken og få dem til å ringe sykehuset mens jeg satt med 300 i puls og leste nyheter, og det gikk ikke særlig bra, for å si det pent. Sykehuset bestod beleilig nok av en gjeng hest***er, og det var umulig å få noe ut av dem, så da så jeg meg nødt til å ringe operasjonsleder hos politiet.
Etter en mer eller mindre forvirrende samtale med operasjonsleder (som lurte veeeldig på hvor jeg hadde fått direktenummeret fra), fikk jeg endelig vite at stakkaren som var påkjørt altså IKKE var Joël, til min store lettelse. Utrolig at både tid, sted, alder og treningsform skulle stemme så til de grader.
Vel hjemme fikk han beskjed om å ALDRI gå på rulleski når det er glatt ute (noe han da heller ikke hadde gjort, han var ute og løp...).
Hoff å læll! Til opplysning gikk det jo også rimelig greit med han som ble påkjørt. Men jeg satt og skalv en liten time etterpå. Vær forsiktig, folkens!
I går var vi og prøvde luer.
Vi er de kuleste folkene i MIN neighbourhood i allefall!
Og så har jeg begynt med julegaveshoppinga! To gaver i boks allerede, og stjerne i margen til meg!
Og jeg har fått brev fra Ane! Denne gangen sendte hun med en sofa, en sint mann, et par pupper og en bukse. I tillegg til et koselig brev! :) Og så fikk jeg bekreftet at den nye adressen min virker.
Sånn ellers er jeg tilbøyelig til å finne på stygge navn til alle i Kulturdepartementet for tida. Som kjent mistet RadioAdressa konsesjonen i juni, og dermed også retten til å sende radio etter nyttår.
Vi klaget selvsagt inn vedtaket, og har altså ventet i noen måneder på å få svar på klagen. Medietilsynet tok den ikke til følge, og Kulturdepartementet overtok saken. De har hatt rimelig god tid på seg til å avgjøre framtida til RadioAdressa (og over 30 andre radiostasjoner), og vi fikk beskjed om at dommen falt denne uka.
Fram til i dag hadde vi ennå ikke hørt noe, og de fleste av oss gikk som på nåler, fram til klokka 08.30. Da kom kontrabeskjeden: departementet trengte ENDA mer tid på å få ut konsesjonene, og at vi får høre resultatet på mandag. Mandag!
SERIØST. De har hatt flere måneder på seg, også trenger de EN dag til? Kunne de ikke bare tatt de timene overtid dette ville tatt, så ville vi i det minste fått høre om vi har en arbeidsplass etter nyttår eller ikke? Apekatter hele gjengen!
Vel vel. Vi kan da vel ha gravøl eller feiring på mandagen og, vi.
Amatørdepartement. Hmpf!
janne helen @ 20:52
Jeg hadde jo regna med å måtte jobbe julaften i år. Vi er få folk, alle må ta i et tak, gjøre det beste ut av det og hele den remsa der.
Og å jobbe julaften trenger jo ikke være så ille, for som sagt: det er jo bare å gjøre det beste ut av det, og ta på seg en nisselue, drikke litt gløgg og ta med pepperkaker til kollegene.
Tenkte jeg.
For jada, jeg SKAL jobbe julaften, dét så jeg da jeg fikk turnusen i går. Men ikke nok med det; jeg jobber ALENE. Og best av alt: jeg begynner klokka føkkings jævla 05.00! På julaften!
GOD JÆVLA JUL!
Alle som leser her, forplikter seg automatisk til å høre på RadioAdressa mellom klokken 06.00 og 12.00 den 24/12-08 i ren sympati.
Gaver og støtteerklæringer (og ikke minst nyhetstips!) mottas med takk. Sarkasme og forsøk på å more seg på min bekostning mottas med slag og spark.
Jeg skiter i hvilken kant av landet eller verden du befinner deg i, for vi sender også over nettet. Her finnes det ingen unnskyldninger, du SKAL høre på, og du SKAL like det.
Forresten, jeg tok noen bilder nå nettopp, bare for å ha noe å finne på. Uten stativ, så bær over med litt uskarpheter.
Nabolaget med utsikt til E6. Blir stort sett ikke bedre enn dette!
Sånn. Nå må jeg snart legge meg, for jeg skal jo snart stå opp, akkurat som jeg skal gjøre bittelille julaften, lille julaften og (store) julaften. Snøft!
janne helen @ 20:31
The weekend in pictures:
Joël var en smule uheldig da han spilte basketball på fredag og fryktet en brukket finger. Dermed ble det roadtrip til Levanger på lørdag, med påfølgende røntgen, og verdens mest elendige bandasjering av legen som var der. Fingeren er forresten ikke brukket, bare kraftig forstuet.
Mens vi ventet, kikket vi litt på alt det moderne utstyret de hadde der.
På vei hjem åpenbarte det seg flere spektakulære skyformasjoner med masse farger og greier. Dessverre er det vanskelig å ta bilder mens man kjører og med dårlig mobilkamera.
Da jeg endelig kom hjem til speilrefleksen var showet over, og dette var det eneste jeg fikk ut av det.
På lørdag inviterte jeg stakkaren med ødelagt finger over på pizza. Som jeg lagde nesten fra bunnen! *klapp på skulderen*
Og på søndag var det farsdag! Jeg tolker ansiktsuttryket til pappa som at han er særdeles fornøyd med årets kake (lukket valnøtt).
Kjempegøy.
I dag har jeg hatt befatning med min aller første kjøretur med Passgeir på speilblankt føre. For dere som er kjent i Trondheim: Bjørndalen er ikke spesielt morsom å kjøre klokka 04.50 på morgenen, med piggfrie dekk når det har fryst på.
Jeg dansa mer eller mindre hele veien til jobb. Slitsomt med tanke på at det ikke kommer til å bli bedre utover vinteren. Kunne vært gøy på lukket bane. Nå er det bare teit.
Ellers: det rapporteres om grei form, søvnig som alltid når man har tidlig uke, og uvanlig høy effektivitet på jobb. Og på onsdag får jeg besøk av denne kjekkasen!
janne helen @ 21:16
Torsdag 6. november 2008
I dag har jeg kjøpt meg ny vinterdyne! Jeg måtte ty til pyjamas for et par uker siden, da jeg holdt på å fryse ihjel den første halvtimen etter at jeg la meg. Jeg er litt i mot pysj. For min del er det rart å kle på seg før man legger seg. Dessuten blir det litt klaustrofobisk etterhvert.
Men nu! Täcken! Titta! Jag har två!
Eneste problemet er at det ser ut som det ligger noen under den.
Jeg har ikke turt å sjekke ennå.
Det blir spanande å se om jeg klarer meg uten pysj resten av vintersesongen. Avlegger rapport snart!
Dessuten har jeg faktisk husket å kjøpe farsdagsgave. Jeg må bare ringe pappa og fortelle ham hva han ønsker seg, slik at han blir glad for den.
Jeg leser forresten i Dagbladet at Sarah Palin trodde Afrika var et land. Så fint, for det gjorde jeg også. Da jeg var 7 år. I tillegg trodde jeg også Syden var et eget land, men det er det fortsatt folk på min alder som tror.
Uansett bør vel amerikanerne være glad for at denne dama ikke ble visepresident. Hvis man ser bort fra underholdningsverdien det ville hatt.
Snart helg, folkens!
janne helen @ 21:01
Helgen kan stort sett oppsummeres slik:
Mys!
Jeg har stort sett vært på asylhybelen hele helgen og sittet i en sofa og hengt på Joël (når han ikke har trent). Generelt sett så har jeg hatt det bare bra. Det er litt sånn det blir når vi nesten bare sees i helgene, og da er det kos å ha litt tid til hverandre. 
Eller kan jeg meddele at jeg stadig lar meg fascinere over andre språk. Sveitsisk tysk (og islandsk) er noe av det jeg virkelig kunne tenke meg å lære å snakke flytende. Jeg har en del tysk inne fra skolen, men sveitserne har like mange dialekter som (om ikke flere enn) oss, så det er ikke bare-bare.
Likevel plukker jeg opp en del når jeg tilbringer helgene med (minst) tre sveitsere, og i går lærte jeg et nytt uttrykk: "jöö".
Dette er faktisk motsatsen til norske "ntååå" eller "nååå" (amerikansk "aaaw")! Tenk så kult! Jeg som bare trodde at dette eksisterte kun på trøndersk. Jeg skal definitivt ta i bruk "jöö" i stedet for!
La meg illustrere:
"Ntååå!" eller "Jöö!"
(Bilde fra w1k.com)
Ikke? Okei, cuteoverload.com har masse "jöö"-bilder for dere som er litt bløtere av dere.
Ellers hører vi på The Hyler Twins' fantastiske tribute til St. Thomas:
(Sivert Høyem og Cato Salsa)
...og dessuten jobbes det i tillegg. Snart er det visst jul, hører jeg rykter om.
Jeg får vel prøve å finne det islandske ordet for "jöö" også nå da, så har jeg noe å finne på denne uka. Og i kveld skal jeg bake muffins, for vi blir en sveitser (eller sveitserinne for å være nøyaktig) i manko på onsdag. Tatjana stikker hjem, og da må vi ha good bye-party i morgen, med fondue og kaker! 
janne helen @ 19:26