| september | ||||||
| m | t | o | t | f | l | s |
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 |
| 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 |
| 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 |
| 22 | 23 | 24 | 25 |  |
27 | 28 |
| 29 | 30 | |||||
Moment of truth! Fredag 26. september 2008
Det er én god grunn til at jeg har blitt så dårlig til å oppdatere i det siste. Jeg vet ikke lenger hvem jeg skriver for.
Nei, dette er ikke et eksistensielt spørsmål.
I de 5 årene jeg har hatt hjemmeside (jannehelen.net ble født en sen desemberkveld i 2005, og har hengt med i snart tre år), har jeg også hatt noen lesere som har slengt innom og fulgt med på meg og mitt.
Etter at jeg la inn Feedjit på index-siden min, har jeg lagt merke til at lesere fra en del forskjellige steder i landet og verden ellers finner veien hit. Jeg nevner: Hamar, Brumunddal, Bodø, Wien, Hegra, Warsawa, Sortland, Vikersund, Tromsø, Paisley, Lidköping, Helsinki, Kristiansund, Istanbul, Brooklyn og Namsos.
Nå lurer jeg på hvem dere er! Jeg synes det er litt kjedelig å ikke vite hvem jeg skriver for. Så nå kaster jeg ballen over til dere!
Utfordringen til mine lesere er som følger: ta i bruk kommentarfeltet. Skriv noen linjer om deg selv, for eksempel hvor gammel du er og hvor du kommer fra, og ikke minst HVORFOR du leser her akkurat nå. 
Spiller ingen trille om du har kommentert før eller om skriver hele tiden eller om jeg kjenner deg aldri så godt. Jeg vil høre hva du har å si.
Jeg får begynne med meg selv da.
Hei, jeg heter Janne Helen, er 25 år og begynte å blogge litt for moro skyld for noen år siden. Nå har jeg en del lesere jeg ikke aner hvem er. Hej hej, hallå!
Se så. Nå er resten opp til deg / dere! Jeg kommer ikke til å skrive mer før jeg har fått noen kommentarer på dette. Jeg nekter å tro at det ikke er forbedringspotensiale her! 
Legg gjerne inn link til en eventuell blogg. Vil du være anonym kan du selvsagt velge det. Og til slutt: Hva vil du lese mer om eller se mer bilder av i bloggen her? Hva er bra og hva kan bli bedre?
Og husk: Litt av poenget er jo at dere også skal få se hvilke andre raringer som lusker rundt her.
(OG: når dette lille prosjektet er over, skal jeg invitere dere med på et mye mer morsomt prosjekt, hvor jeg i aller høyeste grad skal delta selv, og kanskje gjøre en større greie ut av det. Temaet er gjenskaping, og dere kan bare glede dere!)
janne helen @ 23:44
HVORFOR i alle dager merker man ikke matvarer som er bare tull? Jeg snakker selvsagt om dette styret med "50 % mindre sukker" som alle "søte" matvarer smykker seg med for tida. Face it - mindre sukker = ikke fullt så godt. To ganger har jeg gjort store øyne etter ufrivillig å ha spist "søt" mat uten sukker. Første gang da jeg kjøpte sjokopulver og det ikke smakte NOE da jeg skulle kose meg med varm kakao. Det smakte melk - med mel i. Andre gang da jeg skulle ta en skive med Sjokonøtt, og konsistensen var grøtete og smaken ikke å oppdrive.
For oss mennesker som trenger noe søtt for å dra i gang kroppen på morgenen, er dette ikke særlig gøy. Produsenter må begynne å merke varene sine bedre enn dette:
Det står jo til og med "Super", noe som gjerne indikerer at det er ekstra mye av noe, for eksempel kunne det her betydd "Ekstra mye sukker"...
Så, alle dere som sier at sukkerreduserte matvarer smaker "aaakkurat det samme som vanlig": dere juger. Punktum. Fettredusert smøreost og sånne greier, ja. Men ikke mat med sukker i. Og nei: det er ikke aktuelt å ha på briller når man går i butikken.
Dette er bare tant og fjas fra matvareprodusentenes side. Vi (jeg!) krever sukkeret tilbake!
Og så over til noe helt annet. Husker dere puslespillene jeg begynte med? Nå har det ene kommet opp på soveromsveggen! Originalen kan beskues i bilderammen på nattbordet. Det tok vel en og en halv time å få det sammen, men det var jo verdt det, ikke sant?
Det ser litt rart ut på bildet, men i virkeligheten er det ganske kult!
Muhaha. Speilrefleksen min gir meg grønne øyne.
Til i morgen skal jeg pønske ut et litt annerledes blogginnlegg som blant annet involverer (alle de tre) leserne mine.
God natt!
I helgen har jeg gjort bare det jeg har blitt bedt om: tatt det med ro. På fredag var jeg og Joël ute og spiste med Colin og Anne Grete. Selv glemte jeg kameraet mitt, men jeg satser på at Anne Grete fikk noen blinkskudd. Det eneste bildet jeg har fra kvelden er helt svart. Men koselig var det i allefall!
Lørdagen gikk med til å sove ut og sløve aktivt med en halvdårlig film. Kvelden like så: Philip og Kristine tok med sjokoladekake og "Arn" på dvd, også sovna jeg 20 mins før filmen var ferdig, i fanget til Joël, og med sjokoladekake og rødvin i magen. Det kunne liksom ikke blitt mer avslappende
På søndag spiste Joël middag hos oss, og etterpå plukket vi rips. Det var så mange rips igjen på buskene, og mamma hadde ikke lyst til å plukke flere. Derfor var jeg med og "plukket" rips til Joël (les: jeg tok flere bilder enn jeg plukket bær).
Dette er Bord, Passgeir og Passbjørn (Bora og Passat x 2).
Vi lurte litt på hvorfor fuglene ikke har tatt dem. Det er kanskje best å ikke lure for mye.
Jeg vet ikke hvorfor, men jeg elsker dette bildet.
Rips er virkelig fotogene altså!
Også så mange som de var!
Nå har jeg gått tom for "morsomme" bildetekster om rips.
Dette er rips. Punktum.
Sånn var den helgen. I dag sov jeg til 12. Hvis jeg ikke hadde blitt vekt da, tror jeg kanskje at jeg hadde forsovet meg til jobb (jeg begynte klokken 15). Jeg lå i allefall i koma da Joël kom hjem fra trening, og det var så varmt at jeg holdt på å ramle ut av senga. Det er med andre ord mye som tyder på at jeg trengte de 11 timene med søvn.
Og nå er det tre uker til neste tidlig-uke, så nå kommer jeg endelig på rett kjøl igjen!
janne helen @ 00:15 [natt til tirsdag]
Okei. Jeg føler jeg må rette opp litt. Jeg ikke vil at folk skal tro at jeg holder på å gå på veggen. Jeg gjør virkelig ikke det altså, jeg har bare tenkt for mye på alt i det siste. Det er ikke bra å tenke for mye. Ta det fra en som vet (jeg er blond)!
Så her kommer et helt vanlig Janne-innlegg (jeg føler meg mye bedre nå, jeg lover!):
Jeg har testet vaskemaskinen min. Det var meg en sann fornøyelse! Den lager nemlig lyder når jeg trykker på knappene! 
(Ok, dette bidrar kanskje ikke noe særlig til å rette opp inntrykket av at jeg ikke er gal...)
Vaskemaskinen er heeelt ny, heter Samsung og lager altså morsomme pipelyder når jeg setter den på:
"Hei, jeg heter Samsung og piper når du trykker på knappene. I tillegg har jeg en på/av knapp som minner forbausende mye om play/pause-knappen på for eksempel et stereoanlegg."
En annen ting som opptar meg litt for tiden, er at jeg de siste fire morgenene har måttet skrape is av bilen min. Global oppvarming my ass. Jeg synes det er for tidlig å ha frostnetter i september. Dette tyder vel bare på at det har blitt høst.
Og apropos høst, så er dette tiden da jeg begynner å bli kreativ igjen. Derfor sitter jeg faktisk nå og tegner en del for tida, samtidig som jeg tar masse bilder, hører på usannsynlig bra musikk og planlegger musikkvideoer til sangene. Jeg burde hatt et filmkamera. Og masse tid.
The real Cocaine Jane!
(for dere som har sett MSN-nicket mitt)
Og når jeg sier "usannsynlig bra musikk" tidligere i innlegget, så er det nettopp det det er; sjekk M83s nyeste album "Saturday = Youth", cred til Ebbe for tips. Spesielt sporet "Skin of the night" er verdt en lytt. Den kan du se og høre her (YouTube)!
Min absolutte favoritt så lang er likevel "Kim & Jessie":
"Somebody lurks in the shadows, somebody whispers"
Og jeg har selvsagt klart å grave opp dagens tristeste nyhet:
Funnet alene i skogen! Hva gir du meg!? Dere skal da ikke legge fra dere marsvinet deres i skogen, folkens! Hoff! Det som likevel er litt morsomt er at man har klart å fremstille marsvinfrøkenen som en smule kriminell da de "søker informasjon om bakgrunnen" hennes. :p
Jeg ønsker meg en gladnyhet i morgen om at noen har hentet marsvinet, eller at hun har fått et nytt hjem. Det kan jo ikke være for mye å be om. Jeg kunne selvsagt dratt og hentet henne selv, men jeg vet ikke en pøkk om marsvin, og så får jeg ikke lov å ha dyr i lägenheten. Tyvärr.
Forresten: min fotoportfolio har fått seg en del oppdateringer i det siste!
GOD HELG!
janne helen @ 16:21
Jeg lurer virkelig på hva som er feil med meg for tida.
Kanskje er det en reaksjon på kynismen som har herjet meg de siste
ukene. Når man daglig jobber med trafikkulykker, drukninger, husbranner
og all slags mulig jævelskap, da blir man faktisk litt blasert.
Men nå, når jeg jobber radio, får jeg ting på en måte litt på avstand.
Det er ikke lenger jeg som ringer Hovedredningssentralene når folk er
savnet, eller politiet når folk blir drept, eller sykehuset for å høre
tilstanden til folk som har blitt brakt inn etter frontkollisjoner. Det
er det nettmedarbeiderne som gjør. Jeg bare sakser sakene og leser dem opp.
Dermed får jeg alt litt mer på avstand, og blir mye mer mottakelig for
alt det fæle og urettferdige som skjer.
Så ille er det faktisk at jeg har latt meg enten
provosere til sinne eller bli rørt til tårer av saker jeg ville ledd av for tre
uker siden.
La meg nevne:
1. Supporterklubben til Rosenborg; Kjernen. Jeg er SINNA. Når Kjernen nekter 67 år gamle mennesker å stå sammen med dem bare fordi de ikke hopper og synger, da er det ILLE. Jævla Kjernen. Ta dere en bolle, jeg blir kvalm av dere! Les saken her.
2. Orgel som koster 4 millioner. Jeg husker ikke hvor jeg leste denne saken, men tingen er at Oppdal kirke mangler kirkeorgel, og de har jobbet i 8 år for å skrape sammen penger til nytt. Åtte år! Først NÅ kommer blant andre Rema-Reitan og Røkke på banen og slenger inn en liten million hver for å hjelpe til. Tingen er at de har fått tre millioner, men fortsatt mangler en million for å få tak i orgelet. Nå håper de at de skal få ordnet det i løpet av 2011 eller hva det var. HVA FAEN? Kunne ikke de tre finansrævene som har spyttet i hver sin million bare slengt på litt mer, så hadde stakkarene fått orgelet sitt? Det er jo ikke sånn at Røkker merker det på kontoen...?
3. Restauranter som får menyer med blindeskrift. Dette er sånn typisk "rørt til tårer"-sak. ALLE restauranter burde hatt slike menyer. -De blir veldig glade fordi de kan komme hit alene med hunden og uten ledsager, sier Bulent. Les hele saken her.
Når i tillegg 91 år gamle folk blir frastjålet sparkesykkelen sin, og mennesker som sitter i rullestol mister trygghetsalarmen sin på grunn av at Telenor driter på draget, da er jeg på eksplosjonens rand. Jeg lar meg virkelig provosere av alt mulig nå.
Er det normalt? Er det bare jeg som blir sinna?
La meg
i tillegg føye til at jeg sitter og hører på Former Beauty Queens altfor nydelige sang "OSM
MLM" store deler av tiden, og den er så fin og trist at bare det kunne
vippe meg over kanten.
Jeg begynner nesten å tro at hormonene mine har løpt løpsk, men før
folk får panikk: NEI, jeg er ikke gravid. Jeg håper og tror at dette skjer fordi jeg er en smule overarbeidet etter å ha hatt litt for mye ansvar
og stress både på jobb og hjemmebane de siste ukene.
Når det er sagt: det er kanskje greit å ta en reality check innimellom. Det er ikke feil å vise sympati.
Nå skal jeg shine leiligheten og ta en tidlig kveld før jeg
står opp og gjør meg fortjent til å ta helg klokken 12 i morgen. Så skal
jeg ta med Joël på middag sammen med Anne Grete og
Colin, og siden hilse på resten av sveitserne som kommer til Trondheim på
fest.
Okei, så ble dette et altfor langt og teit innlegg, men inni meg er alt bare kaos for tida, og jeg sliter litt med å sortere ut det som er bare rart og det som er normalt. Jeg håper virkelig det går over snart. Jeg tror kanskje jeg bare trenger litt søvn.
janne helen @ 20:03
Fytti grisen, jeg er så lei av å stå opp altfor tidlig nå at jeg tror jeg kaster opp. Når klokka begynner å bråke klokka 04.15 på morran, da henter jeg fram gloser fra de mørkeste delene av ordbøkene. Jeg opplever for tiden fysisk smerte når jeg blir vekket fra min sårt etterlengtede søvn. Jeg klarer nemlig ikke å legge meg i rett tid. I går var jeg hjemme en tur, og mente å stikke til Trondheim i 20-tida. Det gikk ikke helt som planlagt. Klokken 23.30 var jeg i seng.
Vanskelig å dra fra koselige sveitsere. I går fikk jeg middag da jeg kom og hilste på! :)
Dessuten er det ikke så interessant å komme hjem etter jobb nå. Forrige uke var jo Joël her, og hadde lunsjen klar da jeg snublet inn døra. Også vasket han opp mens jeg duppet på sofaen 
Nå ser det bomba ut, uansett hvor mye jeg ligger på sofaen og er komatøs. Også er jeg alene. Jeg har ikke fått RiksTV-boksen min ennå, så jeg har ikke så mye TV å skryte av heller. Derfor har jeg nå sett to episoder av NRK-serien Himmelblå på nett-TV. Jada, så sånn er nå det.
Jeg har likevel klart å skaffe meg tidsfordriv. Jeg skal spraylakkere speil- og bilderammer, og når det er gjort, skal jeg sette sammen to puslespill som skal opp på soveromsveggene med tid og stunder:
Jeg har da egentlig nok å gjøre, om jeg skulle kjede meg. Jeg må bare finne ork og humør. Men ikke nå, for nå skal jeg legge meg, for svarte. Sosialt liv er oppskrytt.
janne helen @ 21:15
Pics of the crib. Eller the flat, da:
Stua. Planen er selvsagt å få tak i noe som ligner gardiner. Og en lenestol i samme serie som sofaen.
Rammen på speilet skal selvfølgelig lakkeres slik at den blir svart, og etterhvert blir det også bilder på veggene.
Stua sett fra TV-hjørnet. De to dørene leder inn til bad og soverom. Ingen av de rommene er helt ferdige ennå, så bilder av dem kommer senere.
Flaks at mamma lager glasskunst som matcher fargene i stua!
Kjøkkenet.
Alle som vil kan komme og skrive dikt på kjøleskapet med kjøleskapspoesien!
Og sånn ser det ut om kvelden. Han som sitter i sofaen får man ikke kjøpt på IKEA, dessverre. Men jeg fikk ha ham på hjemlån i forrige uke.
...og han hadde med seg vin og godt humør
Torsdagen var vi ute og spiste. Noen som ser hvor vi var?
...und wir spielen Bonnie und Clyde
Helgen har stort sett stått i avslapningens tegn. Og det er så koselig å våkne opp til sånne beskjeder på morgenen :)
Nå tar jeg straks fatt på siste tidliguke på en liten stund. Neste uke har jeg seinvakt, og det skal bli deilig å sove nesten 6 timer lenger enn jeg har pleid
Faktisk har jeg sovet masse i helgen også, så mye at jeg mot alle odds var temmelig våken klokken 9 i morges. Da får jeg kanskje sove hvis jeg legger meg tidlig i kveld.
Jeg har egentlig masse å blogge om, men akkurat nå orker jeg ikke å ta fatt på alt. Jeg skal istedet fortelle deg om en nydelig sang. Den heter OSD MLM og blir fremført av svenske Former Beauty Queen. Han som synger er kjæresten til Kristina som jeg ble kjent med da jeg bodde i Göteborg. Og sangen er så fiiiin! Hør den på Former Beauty Queens MySpace-side her!
Siden sist:
Øystein (tidligere makker på Adressa.no) har dratt på ferie, og jeg får låne stressballen hans så lenge.
Vi har snakket om Corvetten i Frokostklubben på RadioAdressa og slått fast at så lenge man har en kul ride, trenger man ikke å kjøre fort. Så sant som det er sagt. I samme sending slo vi også fast at dersom jeg hadde vært gutt, hadde jeg hett Roy.
Og jeg og Joël har vært på fjelltur! På lørdag heiv vi oss rundt og bestemte oss for å komme oss ut når været for en gangs skyld var fint. Helsa til Joël var ikke helt god, så det ble ikke lange turen, men vi rusla nå opp til Langvatnet, med for anledningen nyinnkjøpt fiskestang og godt humør:
Første pit-stop omtrent 50 meter etter at vi startet. MASSE deilige blåbær!
...og tyttebær!
Funnsjøen i all sin prakt den første lørdagen i september. Jajamen!
Mine skills som naturfotograf kunne med fordel vært bedre, føler jeg.
Se, en bushmann!
Endelig fremme ved Langvatnet, etter en halvtimes langvarig strev.
"Noen" satte fast fiskekroken i bunnen, og var veldig glad for å få vade litt, særlig siden helsen skranter en smule for tiden.
Jeg kasta lengst!
Nærbilde av vidunderet. Abu Garcia! Pappa sponsa meg med ganske mye på denne stanga, så jeg vil anslå at han eier 85 % av den. Fint at pappa er snill, sånn at jeg får låne den. Og fint at jeg fikk grisemye rabatt da jeg kjøpte den.
Sjå, æ fekk en mark!
Blåbærstopp på vei ned igjen. Peace.
Sveitser i solnedgang. Eller noe sånt.
En bekk. Trolig Langvassbekken, når jeg tenker meg om.
Og ellers:
Sopp hører høsten til. Disse lever på plenen vår. I en slags sekt, ser det nesten ut til. Sekt-sopp. Ikke verdt å prøve å spise engang.
Laurien utfordrer balansen på Grenseløse Meråkerdager.
Ikke nok med at jeg er medeier av en fiskestang, jeg har til og med investert i nye fjellsko, så nå må det da bli friskus av meg!
Drillen, som i løpet av kort tid har blitt bestisen min her på Selsbakk.
Jeg er nå inne i min andre uke som morgenfugl på RadioAdressa, og det blir ikke akkurat noe lettere å stå opp før sola etterhvert som dagene går.
Fine ting med å begynne på jobb klokken 5:
- Jeg føler meg utrolig fresh når de andre kommer kryende rundt klokken 7-8 og fremdeles er morgentrøtte.
Bakdeler med å begynne på jobb klokken 5:
- Akkurat det. Jeg begynner 5. Og bør legge meg kl. 20.
Nå har jeg imidlertid fått Joël på besøk, og det hjelper jo en del, da. Også hjelper det veldig mye at jeg er så godt som innflyttet i den nye leiligheten. Mamma og pappa var her i går og hjalp meg med noen småting, og det som gjenstår er i grunnen å få tak i et garderobeskap, så er jeg klar til å bo her på ordentlig. Bilder kommer senere!
janne helen @ 21:07
Jeg har en ledig stund på omtrent en halvtime nå, så jeg bruker den til å opplyse mine trofaste lesere om det som foregår ute i verdensrommet for tiden.
Jeg er jo som kjent litt opptatt av hvordan det hele kommer til å ende, altså jordas undergang. For noen måneder siden tok jeg opp WR-stjerner (Wolf Rayet) som en mulig utgang fra livet slik vi kjenner det. Nå er turen kommet til asteroider. Meteoritter treffer jo som kjent jordoverflaten både titt og ofte, men disse er som regel beskjedne av størrelse. Verre er det med asterioder som ofte kan briske seg med en diameter på flere kilometer.
Så la oss se hva som skjer hvis (eller når?) en asteroide med en diameter på 500 kilometer treffer jorden, nydelig akkompagnert av Pink Floyd:
Ikke mye håp om å greie seg hvis dette skulle skje, altså. Det verste er liksom slutt-"scenen" hvor man bare ser det enorme, glødende krateret i "bakhodet" til Moder Jord. Minner nesten litt om en scene i The Sixth Sense, hvis dere har sett den.
Men det finnes jo andre ting å tenke på enn at vi alle skal dø, enten på grunn av en asteroide eller en Wolf Rayet-stjerne. Som for eksempel det faktum at jeg har flyttet!
Heldigvis har jeg nå fått inn sofa og bord, og har gått fra dette:
til dette:
Fortsatt litt tomt, men jeg skal få fatt i en TV-benk på mandag, og henge opp speilet, og noen bilder, så hjelper det på. Det har vært en temmelig hard prosess å flytte når man begynner på jobb kl 5 om morran. Og bare så det er sagt: det bak sofaen er ingen halo, men en lampe. Jeg skal ta med speilrefleksen og ta noen fine bilder på søndag.
Og for dere som lurer på hvordan det går med Passgeir:
Han gjennomgikk litt avansert øyekirurgi her en dag, men vi trives i hverandres selskap! Han har nå også fått byttet ut den slitne kassettspilleren sin med et Pioneer-anlegg. :)
Det er i grove trekk det som har skjedd. Når jeg har tid, skal jeg oppdatere litt grundigere med skikkelige bilder, musikktips, oppdatering om hva som har skjedd i Frokostklubben den siste uka, ansiktsløftet til Passgeir og så beintetter.
Men NÅ er det fredag, det er helg og jeg har fri! Så nå skal jeg ta med litt potetgull, dip og en god film opp til Joël også skal vi kose oss bare verre (dvs: jeg kommer til å slokne som et lys før klokka er 21).
Snakkes i baren!
janne helen @ 20:15