Tjoho! Jeg er på håndballtur igjen, denne gangen i Lubin, Polen. Her er et bilde av katten som bor i resepsjonen på hotellet. Den er mest sannsynlig bittelitt tunghørt, og trives best med å ligge oppå varmeovnen.

I dag har jeg klart å bli solbrent i panna, tror jeg da. Jeg sov med ansiktet ut mot sola på alle de tre flightene vi var gjennom, og nå er jeg rød og har noe som ligner utslett i pannebrasken. Det er fint og flott. I morgen er det kamp mot Lubin. Jeg skal ta bilder selv, og har fått låne med et 200 mm fastobjektiv som veier en trillion kilo (omtrent) og som gir meg vondt i ryggen.

For alle som lurer: krateret etter visdomstannen har det ganske bra. Fikk tatt stingene i går, og da ble alt meget bedre. Forøvrig har jeg tilegnet meg en fantastisk fin gulgrønn flekk på kjeven etter inngrepet, så jeg ser jo helt smashing ut nå: rød i panna, blå under øynene og gul på kjeven.

Det var alt!

Hej på er!

Tenk at hele september fikk fly forbi uten at jeg klarte å oppdatere en eneste gang. Jeg gremmes. Men jeg har det etter forholdene bra, må vite, selv om det blir mye jobb. Nå i helgen skal jeg for eksempel til Montenegro og dekke mesterligakampen mellom Buducnost og Byåsen. Det kommer til å bli temmelig spesielt, vet jeg. Buducnost-fansen er til tider både ville og gale, og det ligger an til et lurveleven uten like når Byåsen skal spille på søndag. Slik var det da Larvik var der i vår:

Å jada. Jeg kommer jo til å være døv etter denne kampen. Ønsk meg lykke til

Hej hej bloggeeeeen! (Leses med nasal stemme og stockholmsdialekt)

Som vanlig når det skjer store ting i livet mitt (som for eksempel hvis jeg bytter jobb), blir jeg sjuk. Intet unntak denne gangen heller, dessverre. Jeg har nettopp kommet hjem etter en lang og våt dag på ski-NM i Steinkjer, og jeg var langt fra den eneste som var i litt hanglete form i Adressa-troppen. Men det var veldig gøy, høyt tempo og mye action!

Jeg har ikke rukket å svare på de fine kommentarene jeg har fått, ei heller har jeg fått til noe særlig med oppdatering. I tillegg har jeg jobbehelg, så jeg må helt enkelt bare ta igjen bloggen når jeg får tid. Nå er jo NM straks over, så til uka burde jeg få til noe nytt her

Men NOE har jeg da klart i løpet av de siste dagene! Jeg har funnet navn til Epla-butikken, og har allerede opprettet den. Så nå skal jeg bare lage litt muffins og andre søte småting, så er det klart for grand opening! Navnet fikk jeg foreslått fra en leser, som selvfølgelig får en muffin i posten som takk for hjelpen.

Avslører navn og vinner til uka! God helg alle sammen!

Tidligere denne uka var jeg hjemme og rydda litt i tingene mine som står i kjelleren hjemme hos mamma og pappa. På en par-tre timer tror jeg at jeg gikk gjennom hele barndommen og ungdomstida mi, via skolebøker og leker. Mye skolearbeid ble kasta, men en del beholdt jeg, så som gamle bøker med tegninger, stiler og tentamener.

Én av disse skriveoppgavene tok jeg med meg hit til Ranheim, og leste gjennom da jeg kom hjem. Det var litt godt-vondt, for jeg innså hvor flink jeg var til å skrive da jeg gikk på videregående, og samtidig skjønte jeg hvor lite flink jeg er NÅ. Jeg skriver veldig lite for tiden, og aldri fiksjon.

I tillegg til stilen fant jeg igjen masse gamle bilder!
Fra venstre: 14 år og med reggis i kjeften (herregud), og 7 år og med tyggis i kjeften.

Jeg lurer på om oppgaven lød: «Skriv i 20 minutter uten stopp, om det som faller deg inn». Min historie ble en beskrivelse av en pasient som har vært ute for en hendelse som aldri riktig kommer fram i teksten. Etter hvert som man leser, skjønner man at ikke alt er som det skal med pasienten. Det er en mininovelle som jeg i retrospekt er veldig fornøyd med, men som jeg kanskje ikke brød meg noe særlig om da jeg skrev den.

Jeg vurderer å legge den ut på bloggen, eller kanskje bare begynne å skrive nye historier og håpe på at skrivegleden og det lille som er av talent fortsatt ligger et sted i bakhodet og ulmer.

Og når vi først er inne på forandringer og skriving, så får jeg vel ta bladet fra munnen og fortelle at jeg har sluttet i P5, og skal gå tilbake til å være skrivende journalist igjen! Jeg har tenkt på det en stund, og lille julaften tok jeg mot til meg og sa opp min faste stilling i radioen.

Fra mandag av er jeg sportsjournalist i Adresseavisen, og det tror jeg skal bli gøy!

Edit: Radioassistant har skrevet sak om det, les her!

Jeg har jo helt glemt å fortelle at jeg var på glattkjøring forrige mandag – temmelig nøyaktig 10 år etter første gang! Neida, jeg har ikke mista lappen eller noe sånt, oppdraget var faktisk å lage en radioreportasje om det.

Kjørelærer Andreas og medelev Martin.

Jeg har dessverre ikke bilder fra da jeg fikk prøve meg, men la meg si det sånn: jeg er MEGET overrasket over hvor mye som har forandret seg i bilene på ti år! Nå klarer jo bilene alt selv, mens «før i tida» var jo det å rette opp en sleng og rette opp kontraen etterpå lærebokstoff.

NÅ derimot, er det nesten umulig å kjøre på seg en sleng hvis du kjører en ny bil. Og får du en, kan du bare trykke in clutchen og la antispinnen ta seg av det, eller bremse rolig og kontrollert og la ABS-bremsene ta deg trygt ut av situasjonen.

Kjørelærer Andreas holdt på å le seg ut av ledd da jeg rattet som en gal for å rette opp en sleng jeg aldri fikk, så det var jo en aha-opplevelse

Jeg har dessverre ingen bilder fra da jeg kjørte, men jeg har lyd!

Janne på glattkjøring by jannehelen

Hehe

Fun (eller «fun») fact: man skal ALDRI ha på dunjakke når man kjører bil! Årsak: setebeltet blir ikke stramt nok, og i dunjakka er det bare luft (og litt dun), og luft beskytter ikke mot noe som helst. Man kan derfor få større skader av å bruke dunjakke enn å ta den av før man setter seg i bilen. Dette var ny informasjon for meg, og kanskje for dere også. Dagens moralpreken, barn!

Jeg gjorde jo mer enn bare å snufse i radio i går. Jeg var for eksempel ute og spiste lunsj med denne damen:

Vilde-bilde! Syntes det ble ganske kult, men så er det jo en kul dame også da.

Hvordan gjøre et bord høyere, DIY-style på Bari.

Etterpå gikk jeg og hang på et hotellrom sammen med disse gutta:

Mægnis og Morty, som jeg pleier å kalle dem.

Vi har jo stor A-ha-konkurranse på kanalen denne uka, også bød sjansen seg til å intervjue bandet, så da måtte jeg jo nesten hilse på når de var i byen. Trivelige gubbelurer, jeg lurte til og med Magne Furuholmen til å snakke trøndersk, og da snakker vi skikkelig trønderbataljon-trøndersk

I tillegg hadde jeg med meg KUN spørsmål som lytterne hadde sendt inn og de handlet om alt fra bruken av blomkål til hvem som vinner tippeligaen i år. Tipper de tar P5 superseriøst etter dette intervjuet, nesten bra de er ferdige nå