Hjemme hos mamma og pappa i Meråker, er det stort sett elleville tilstander bak huset, der fuglematen henger. Kjøttmeis, blåmeis, gulspurv og dompap i skjønn forening, med skjæra som den eneste slangen i paradiset. Men stort sett får småfuglene fråtse i fred, og når jeg er hjemme synes jeg det er SÅ stas å sitte og se på disse gærningene.
Så da jeg fant ut at det finnes fuglematere til å henge på vinduet, tenkte jeg at dette kunne være min mulighet til å få litt flere naturopplevelser i min egen stue i Trondheim.
Det tok litt tid, altså. Jeg måtte ut og vise fuglene maten, kaste kornblandingen mot dem, og lage sti bort til huset. Jeg la til og med maten på vannbrettet på vinduet, så de skulle se den. Og plutselig en lørdag, funket det, og den første blåmeisen satt der.
Denne ene blåmeisen er lett å kjenne igjen fordi han hakker på trepinnen mellom hvert frø han spiser. Han er ganske bråkete 
Jeg tenker at han kan hete Hans. Hvis det er en dame, kan hun hete… Hansa?
I dag la jeg i hvert fall ut mer frø, og har også hatt besøk av to kjøttmeiser i tillegg til Hans og en annen blåmeis! Så det er jo ikke helt Meråker-tilstander, men det skal jo ikke mer enn dette til for å glede meg. Jeg er jo en enkel sjel.
) finner du 
Her har vi i tillegg stappet Pez i kjeften, så dette ble ekstra ille.
