Jeg tok jo som sagt bryllupsbilder forrige helg, a first for me, og det var kjempegøy!
Tidligere har jeg sagt nei til bryllupsbilder, i og med at jeg ikke har hatt all verdens med utstyr. Men før sommeren investerte jeg i en såkalt refleksskjerm, en uvurderlig hjelper for fotografer! Så da Tine og Ove spurte meg pent, så kunne jeg nesten ikke si nei.
Å fotografere brudepar er mye jobb, men også utrolig givende når man har med så morsomme og fine mennesker å gjøre 
Jeg hadde med meg Vilde som assistent, pluss at brudgommens bror og forlover var med og holdt både paraplyer, skjermer og barn. Jeg tror aldri jeg har møtt en mer tålmodig fyr!
Dessverre var ikke været som bestilt. Jeg tror jeg rakk å ta tre bilder før himmelen åpnet seg.
Dermed ble paraplyen med på et par bilder. Men bildene skal jo gjenspeile bryllupsdagen slik den egentlig var, og da gjør det ikke så mye med en paraply eller tre!
Denne kule kiden heter Lucas og han var helt fantastisk fotogen!
Herlig gjeng!
Utover dagen blåste det omtrent opp til storm, men bilder fikk vi da tatt på tross av regn, vind og kulde. Så nå vet jeg at jeg skal klare å ta brudebilder i et nesten hvilket som helst vær
Det kommer sikkert flere bilder fra dette bryllupet på portfolioen min etterhvert, vi skiftet nemlig location tre ganger…
Hei, eg heiter Janne og eg elskar alt som er raudt! I tillegg har eg eit ganske stort hovud, noko som skuldast vidvinkelobjektivet mitt (håpar eg).
]
Bakgrunnen har jeg selvsagt redigert bort, men selve lyset er som det var,
Min er helt klart den i midten. Og nei; jeg er ikke naken. Antrekket kan sees på bildet nede til høyre. Det er et pledd.
“Se ut som zombier” sa jeg. Så gjorde vi det.
Inn for landing på Krogstadmarka. Foto: 
…og her tror jeg det er take-off fra samme sted.
Levitating bro’.
Mary Poppins?
Flygende fedre og brødre i skjønn forening.
Broderen har uante ballettskills. Kred, mann! 
Jeg skal også skaffe meg paraplyer og masse blitzer og skyports.
]
Vi var på toppen av Jakobshorn en av dagene, 2590 m.o.h. 
En del tåke, så innimellom så det ut som vi hadde kommet til verdens ende.
Masse turstier for fjellgeiter, sprekinger og blomsterelskere.
Så tok vi turen til Parsenn, Weissflujoch, 2693 m.o.h, i en slik bane som går på skrå.
Der var det nysnø, tåke og kaldt. Temmelig godt julivær.
Etter snøopplevelsen pakket vi bilen og satte i stedet kurs for den sørlige delen av Sveits.
Lugano! 28 grader, palmer, blomster og generelt litt mer sydlig følelse.
Pappa med mamma i solbrilleglasset.
Etterhvert hang jeg ut av takluka på bilen for å filme og ta bilder.
Det var mildt sagt en kald og forblåst fornøyelse.
Og etterpå hoppet jeg ut fra toppen av passet. Mamma syntes ikke det var helt nødvendig.
På toppen fant vi også denne, en Lamborghini Diablo VT.
Helt grei bil. Hadde nok tatt den om den hadde blitt kasta etter meg. 
Også meg i Lamborghinivinduet, da.
Det er lenge og langt i mellom.
Dette er hotellet og hotellområdet. Vi bodde på Mövenpick Ulysse & Thalasso, et temmelig greit 5-stjerners hotell.
Stranda befant seg omtrent fem meter fra hotellet. En overkommelig distanse.
Fargene og lyset var helt fantastisk. Dette er også stranda utenfor hotellet vårt. 
Palmesus med hotellet i bakgrunnen.
Her er vi ute og spiser. Jeg la ikke merke til månen over hodet hans før etterpå 
Utsikt fra hotellrommet. Vi prøvde også paragliding, men siden det ble en spontangreie, hadde vi ikke med kamera, og dermed ingen bilder 
En av dagene var vi med pirater på sjørøverskuter ut på Middelhavet.
De tok oss med ut på Flamingo Island, øya der flamingoene overvintrer. Og sjekk fargene!
Badenymfe på Flamingo Island. Han her koste seg stort i havet 
…mens jeg holdt utkikk etter sjørøvere.
To som syntes det var helt ålreit å feriere i Afrika.
Jeg hadde min egen beduin med meg. En mann på et marked lærte oss å knytte slike beduintørklær på hodet. Ganske praktisk i varmen. 
Vi bestilte en del room service. Balkongen var et fint alternativ til restauranten. God mat var det også.
Vi var også ute på kamelritt, eller dromedarritt som det jo egentlig er. 
Slik la de sammen håndklærne våre.
Og slik så rommet ut. Stort og fint 
Vi hadde også et såkalt orientalsk hjørne med sofa og vindu.
Soloppgang på Djerba, siste dagen.
