Jeg har alltid likt høsten, for de siste 19 årene av mitt liv har høsten vært ensbetydende med å starte med noe nytt. De siste fem årene på høgskole begynte jeg i ny klasse med nye folk hver eneste høst, fordi jeg studerte så mye forskjellig, og i fjor høst begynte jeg i ny jobb.
Derfor har jeg ikke sett så veldig fram til denne høsten. Jeg er egentlig kjempemisunnelig på alle som begynner på et nytt studium eller ny skole, og særlig på alle de som har jobb. Jeg derimot, har sittet hjemme denne sensommeren og stort sett ikke produsert annet enn middag til de som jobber her i huset.
Dessuten har Joël fått seg en stilling som tysklærer på videregående her, samt at han underviser litt for de som går idrett grunnfag i tillegg til at han studerer mellomfag og matematikk selv. Driftig type! Er det rart jeg føler meg ueffektiv, eller? :s
De siste ukene har jeg likevel fått jobbe noen timer som freelancer for forskjellige lokalaviser her. Det er jo egentlig ganske fint, for jeg får holdt skrivingen ved like. Men det hadde vært greit å kunne ha en fast inntekt og en jobb å kunne gå til (og hjem fra) hver dag. Og i tillegg fått brukt den leiligheten jeg sparer trygda mi til for å kunne beholde
Såeh. Hvis du vet av noen som trenger en altmulig-dame innenfor journalistikk, web eller foto så kan du bare si fra til meg.
Gal journalistdame søker jobb.
Jeg er ikke så vill som jeg ser ut til på bildet. Ikke hele tiden, i det minste.

Foto: Anne Grete Klokhaug / Bildevinkel.
Her prøver vi alt vi kan å være så sukkersøte som mulig. Haha!
1948 Pontiac Torpedo, eies av Øyvind Dahl i Meråker
















“Lægg ut bildet på nettet da! På Dagbladet eller Nettby, liksom!“




Denne er fin, synes jeg.
Om en illustrasjon jeg gjorde: “Skyggelegginga (Shade Inga…) er ikke helt bra”, og den beste: “Men uansett hvor ræva dette er..” Haha!
Om bilen min som er syk. Dakar liten! 







