ÆSJ!

Nå skal jeg for en gangs skyld skrive om noe annet enn godteri i denne bloggen her!

ADVARSEL: IKKE LES VIDERE HVIS DU IKKE VIL SE BILDER AV EDDERKOPPER!

Uken som gikk var nemlig en relativt dårlig edderkopp-uke for min del.

Jeg har aldri vært veldig glad i edderkopper, men etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg blitt flinkere og flinkere til å takle dem. Nå kan jeg (på en god dag) til og med plukke dem opp og slippe dem ut, for jeg har jo lært meg at de ikke er onde dyr som lever kun for å plage meg.

Men jeg må jo dele mine to traumatiske opplevelser i uka som gikk.
Det startet på mandag da jeg satte meg i bilen. Frontruta var full av dugg takket være en kald natt, og mens jeg satt og hutret og ventet på at duggen skulle forsvinne og bilen bli varm, oppdaget jeg en passasjer i bilen som var omtrent like forfrossen som meg:

eddd

Vanligvis har jeg ikke de helt store problemene med disse «langfotingene», men denne så faktisk litt tverr og irritert ut også, mest sannsynlig for at den hadde vært innesperret uten mat i en kald bil en hel natt (og fordi den antakelig hadde krøpet inn i bilen min mens jeg var på Byåsen og nå hadde havnet i en helt annen bydel).

Etter litt styr fikk jeg buksert den opp på et ark og føyset den ut av bilen, og de påfølgende to timene fikk jeg småpanikk hver gang mitt eget hår kom borti nakken min.

Men så. På torsdag. Da våknet jeg og stirret rett på denne:

edder2

Og jeg bare:

2457004-crying2

Og så bare:

there-was-a-spider-i-panicked

For, hallo:

edder1

Den var jo like lang som lillefingeren min! Jeg hørte meg selv si: «Hva faen!?» før ninjaen i meg våknet, og jeg kastet meg over på den andre siden av senga og bygde et fort av dyner og puter rundt meg. Jeg ble sittende en stund og se på denne skapningen som åpenbart bedrev yoga og akkurat nå holdt på med asanaen «downward facing dog»:

downward_facing_dog_plank_3

Så begynte jeg å sende snapchats til alle jeg kjente for å få bekreftet at jada, dette er et voksent eksemplar av arten, og at jeg hadde all mulig grunn og rett til å være på randen av sammenbrudd.

Etter omtrent ti minutter skjønte jeg jo at jeg aldri kom til å komme meg på jobb den dagen, med mindre det nye husdyret bestemte seg for å gå ut selv. For JEG hadde i hvert fall ingen planer om å ta i den der, for den satt jo i taket, og kunne når som helst hoppe ned og begynne å spise meg. Hadde den sittet på gulvet kunne jeg muligens ha sluppet en vase eller noe over den, og i hvert fall fanget den der, men ikke når den satt i taket.

Og jeg kunne I HVERT FALL ikke dra på jobb mens den fortsatt var der, for jeg VET jo at den hadde kommet til å gjemt seg under puta mi, eller enda verre; invitert kompisene sine på fest.

Så det ble en slags mexican standoff, der vi satt og målte hverandre med blikket, han i yoga-posisjon, jeg lett skjelvende med mobilen i hånda, traumatisert for livet og ute av stand til å gå ut av rommet.

Enden på visa?

edder3
Christian måtte komme hjem. Jeg antar at det hadde vært på sin plass å kvitte seg med edderkoppskrekken, med mindre regjeringen innfører størrelsesbegrensninger på edderkopper.

En kommentar til “ÆSJ!”

  1. Heidi sier:

    urk. se for deg å ikke ha tisset på 18 timer, og du er langt ute i bushen i et fjernt land, og på den eneste «doen» som finnes, står det oppe i høyre hjørne på veggen en edderkopp på størrelse med en voksen hånd og GLOR. welcome to cambodia :(

Si noe!

:) ;) :s :P :( :-x :/ :D <3 more »