Arkiv for ‘ikke fullt så morsomt’ Category

ÆSJ!

Nå skal jeg for en gangs skyld skrive om noe annet enn godteri i denne bloggen her!

ADVARSEL: IKKE LES VIDERE HVIS DU IKKE VIL SE BILDER AV EDDERKOPPER!

Uken som gikk var nemlig en relativt dårlig edderkopp-uke for min del.

Jeg har aldri vært veldig glad i edderkopper, men etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg blitt flinkere og flinkere til å takle dem. Nå kan jeg (på en god dag) til og med plukke dem opp og slippe dem ut, for jeg har jo lært meg at de ikke er onde dyr som lever kun for å plage meg.

Men jeg må jo dele mine to traumatiske opplevelser i uka som gikk.
Det startet på mandag da jeg satte meg i bilen. Frontruta var full av dugg takket være en kald natt, og mens jeg satt og hutret og ventet på at duggen skulle forsvinne og bilen bli varm, oppdaget jeg en passasjer i bilen som var omtrent like forfrossen som meg:

eddd

Vanligvis har jeg ikke de helt store problemene med disse «langfotingene», men denne så faktisk litt tverr og irritert ut også, mest sannsynlig for at den hadde vært innesperret uten mat i en kald bil en hel natt (og fordi den antakelig hadde krøpet inn i bilen min mens jeg var på Byåsen og nå hadde havnet i en helt annen bydel).

Etter litt styr fikk jeg buksert den opp på et ark og føyset den ut av bilen, og de påfølgende to timene fikk jeg småpanikk hver gang mitt eget hår kom borti nakken min.

Men så. På torsdag. Da våknet jeg og stirret rett på denne:

edder2

Og jeg bare:

2457004-crying2

Og så bare:

there-was-a-spider-i-panicked

For, hallo:

edder1

Den var jo like lang som lillefingeren min! Jeg hørte meg selv si: «Hva faen!?» før ninjaen i meg våknet, og jeg kastet meg over på den andre siden av senga og bygde et fort av dyner og puter rundt meg. Jeg ble sittende en stund og se på denne skapningen som åpenbart bedrev yoga og akkurat nå holdt på med asanaen «downward facing dog»:

downward_facing_dog_plank_3

Så begynte jeg å sende snapchats til alle jeg kjente for å få bekreftet at jada, dette er et voksent eksemplar av arten, og at jeg hadde all mulig grunn og rett til å være på randen av sammenbrudd.

Etter omtrent ti minutter skjønte jeg jo at jeg aldri kom til å komme meg på jobb den dagen, med mindre det nye husdyret bestemte seg for å gå ut selv. For JEG hadde i hvert fall ingen planer om å ta i den der, for den satt jo i taket, og kunne når som helst hoppe ned og begynne å spise meg. Hadde den sittet på gulvet kunne jeg muligens ha sluppet en vase eller noe over den, og i hvert fall fanget den der, men ikke når den satt i taket.

Og jeg kunne I HVERT FALL ikke dra på jobb mens den fortsatt var der, for jeg VET jo at den hadde kommet til å gjemt seg under puta mi, eller enda verre; invitert kompisene sine på fest.

Så det ble en slags mexican standoff, der vi satt og målte hverandre med blikket, han i yoga-posisjon, jeg lett skjelvende med mobilen i hånda, traumatisert for livet og ute av stand til å gå ut av rommet.

Enden på visa?

edder3
Christian måtte komme hjem. Jeg antar at det hadde vært på sin plass å kvitte seg med edderkoppskrekken, med mindre regjeringen innfører størrelsesbegrensninger på edderkopper.

29. juli 2012

Hello! Her kommer tre Instagrambilder for å fortelle litt hva jeg gjør for tiden (jeg heter @jannehelen der for dem som lurer):


Jobben er ekstremt gøy! Jeg sender i helgene og nettene og storkoser meg,
samtidig som jeg feirer at OL er i gang, med den engelske genseren min ; )


Og jeg har kjøpt meg en liten radio til å ha på kjøkkenet. Har savnet å spise frokost med
radioselskap, så dette var på tide.

Og så dette, da. Jeg har tråkket over. Skjedde mens jeg var på joggetur.

Foten har nå blitt grønn (..?), men den er ikke like vond som den var tidligere i uka. Skal få ordna en time hos fysio, tenker jeg. Lurer på om det kan ha røket et leddbånd her, og det var vel egentlig bare et spørsmål om tid før det skjedde… ; )

Hva gjør du i sommer?

Kan planter bli syke?

(UPDATE: Jeg tror byllene/klumpene faktisk skal være der! De kalles «tuber» på engelsk, og er et slags rotsystem hvis jeg har forstått det riktig. Planten heter «String of hearts» eller Ceropegia woodii på latin. Så vet dere det. Kanskje jeg har ødelagt planten min i stedet for å helbrede den :/ )

Jeg spør, fordi jeg tror en av mine er alvorlig syk :-( Den har vært syk lenge, og i dag tok jeg jobben med å fjerne alt som var dødt og ødelagt på den. Den har fått masse ekle kuler, og jeg vet ikke om de skal være der eller ikke, er det noen som vet litt om planter og kan fortelle meg om alt håp er ute? Jeg prøvde i allefall etter beste evne å operere bort kulene i dag :P

To nærbilder på klumpene, samt et utsnitt av «operasjonsbordet». Nede til høyre ser man den syke vs. den friske planten (men jeg aner ikke om de er av samme art, de er faktisk bittelitt forskjellige…).

Huff huff. Jeg syntes jo det var så tragisk da dette skjedde, håper denne klarer seg! Og for å vise at jeg ikke er heeelt håpløs med planter, må jeg vise frem påskeliljene jeg fikk av Monica og Lene, to venninner som var på besøk her forrige helg. Den lever – enn så lenge :P

I am a flying camel

Æsj. Tror jeg venter til onsdag med å prøve å være kreativ og morsom igjen, nå har jeg sittet her i en time og prøvd å skrive noe fint/interessant/artig, men når jeg leser det etterpå, føles det bare sånn; fejslfjeragklewøjklds.

For tida: besøk av mammaen til Joël pluss ei venninne av henne = crowded house, men koselig. Mamma er på sykehuset = ikke særlig morsomt, men hun er bedre nå og er forhåpentligvis såpass pigg at hun får komme hjem til uka. Jeg og pappa og besøkte henne i går = roadtrip til Namsos og en stopp innom Norges skeiveste butikk (selsom opplevelse forøvrig, man føler seg full når man rusler rundt der inne :P ).

Men ja. Onsdag. Da skal jeg være med på et møte som kommer til å ha en del å si for meg og mitt framover, så jeg får heller komme sterkere tilbake etter det, med mindre møtet går åt skogen, da skal jeg bli emo på ordentlig. Neida. Joda.

Neida. ;)

Pulling teeth

Herregud. Jeg skal operere ut en visdomstann i ettermiddag. Operere, ikke trekke!

Hjelper ikke akkurat å sitte og lese skrekkhistorier på nettet, heller. Fyfan. Har gått til innkjøp av «mat» for de neste dagene nå da:

Suppe. Yay.

Var innom tannlegen i går og spurte om jeg fikk ta med opptaksutstyr for å eventuelt lage en reportasje om det etterpå, men spørsmålet er vel om jeg kanskje besvimer av lydene før jeg får tatt opp noe som helst…

Jaja. Nærmere rapport kommer etterhvert, hvis jeg overlever! Da må dere nesten få se bilder av bompibjørnansiktet mitt også, regner meg jeg kommer til å hovne opp en del når det skal meisles nedi der.

ÅÅåeeee!!!!

:(

snufs;(

Jeg har ikke ORD for hvor trist jeg synes dette er! Denne planten har hengt med siden 2003 eller noe, den har vært med på flere flyttelass og overlevd store traumer. Fire ganger har den nesten dødd, og fire ganger har det kommet opp en ny plante akkurat i det jeg trodde den hadde tatt kvelden for godt, men nå er det altså ubønnhørlig slutt. Jeg får meg liksom ikke til å kaste den heller, for det kan jo komme noe nytt, men det er vel lite trolig :P

Den holdt ut i sju år. Jeg og mamma hadde delt omsorg de siste to årene, så det kan jo ikke være av mangel på kjærlighet den har dødd av, men mer sannsynlig alderdom. Vi får trøste oss med at den hadde et rikere liv enn planter flest ;)

Kjære hjernen min; Ærlig talt!

Jeg er en person som drømmer veldig mye rart på nettene, særlig nå om sommeren når været skifter så mye som det gjør (jeg bor jo i Trøndelag).

ruby_lips_v2Dette bildet får symbolisere søvn.

For eksempel har jeg vært på vei til Russland ved hjelp av en hangglider. Da jeg kjøpte meg Wii og begynte å spille Super Mario igjen, var jeg ofte ute på leting etter propell-luer i løpet av nettene. Jeg blir også hjemsøkt av en mus jeg drepte for et par år siden. Og det ble ikke spesielt mye bedre etter at jeg så Inception her om dagen.

Men i natt var jeg virkelig på bærtur. Vi var i Sør-Afrika («vi» innbefatter alle jeg har sett på TV, snakket med og hørt om den siste uka) på klassetur, og hadde rotet oss bort i Johannesburg. For å komme oss tilbake til bussen vår, måtte vi klatre over en haug med stablede stoler, og denne haugen var på størrelse med et fjell av dugelig størrelse. Stolene var stablet oppå hverandre, og jo høyere vi kom på stabelen, jo mer ustabil ble den.

Flere falt ned i den uendelige avgrunnen av stoler og døde selvfølgelig, mens jeg og fire andre klarte oss med et nødskrik ned på den andre siden av stolstabelfjellet (bra ord!).

Så måtte vi gjennom et hus, og dette gikk rimelig greit til vi oppdaget at alle i huset var projeksjoner (se Inception for å skjønne dette), og at alle egentlig var døde og skulle ta oss. De snakket i sakte film og var allment skitskumle. Til og med tvillingene fra The Shining (Ondskapens Hotell) var der, og etter en del slåssing og løping opp og ned trapper, klarte vi å komme oss ut til et laboratorium som drev forskning på små griser.

Av de som overlevde all slåssingen med saktefilm-zombiene, var blant andre Aleksander With, naboen min og en bussjåfør jeg traff i går. Og alle hadde fått minst èn ekstra lever hver (!), som til alt overmål hang ut fra magen og ned mellom beina så alle så det. For vi løp jo naturligvis rundt i hvite korte kjortler.

På ett eller annet tidspunkt hadde jeg punktert en blodåre i beinet mitt, det går jo an i drømmer, og var i ferd med å miste alt jeg hadde av blod mens jeg var på vei til griselaboratoriet. Og så mistet jeg følelsen i beina etterhvert som blodet rant ut og jeg klarte ikke å gå lenger, skikkelig ekkel følelse!

Til slutt kom jeg meg opp på en slakterbenk (jada!) hvor de begynte å spyle av meg alt blodet, og plutselig spør jeg Elisabeth (som jo også var der): «Er dette skandinaviske leger?» hvorpå hun svarer ja, og forteller at de nå skal ta vekk den svære leveren som henger ut av magen min, også begynner jeg å hulke og grine av lettelse, og da våkner jeg. Med trynet fullt av tårer.

Noen som føler seg kallet til å tyde drømmene mine? Jeg har MASSE å ta av!

Bill. mrk; Vil gjerne sove godt og drømme normalt igjen.

Visdom meg midt en viss plass…

Mine nye kamerater:

pain-copyPenicillin og smertestillende beregnet på hester.

Jeg vet jo fra før at visdomstenner kan være fryktelig slemme når de prøver å snike seg frem fra tannkjøttet og ut i kjeften. Prøvd det før, trukket to av dem liksom. Men nå skal den ene styggingen i underkjeven gjøre livet surt for meg, og visdomstennene i underkjeven min ligger selvfølgelig horisontalt. Hvilket gjør at det blir grisevondt når den beveger på seg, og nå har jeg altså fått noe betennelsesstyr i tillegg slik at jeg har problemer med både snakking og spising. Og jeg lever jo av å snakke. Og spise. Dårlig kombo.

Var og hilste på tannlegen i dag, og fikk klorhexidin sprøytet ned i tannkjøttet, resept på antibiotika og smertestillende og lovnad om operasjon etter sommeren en gang. Den klorhexidinen kunne jeg forresten spart meg for, holdt på å besvime i kø på apoteket, men greide meg (såvidt).

Positivt: slipper å operere NÅ rett før ferien, og kan ta livet med ro fram til de skal få ut tannstyret på et vis.

Fikk høre at det å få visdomstenner er verre enn å føde unger, så da får jeg bare operere ut de to jeg har igjen og sette igang barneproduksjon.

Neeeeei!

Nå er det NOK snø! Vi har hatt mildvær og regn i to dager nå, og regn betyr vår, men i dag var det minusgrader og snøfiller store som kattunger som gjaldt her i Trøndelag igjen. For noe bajs. Dette må være den lengste og kaldeste vinteren på mange mange år.

randomRandom bilde av lyktestolpe i Davos. Fordi jeg ikke orka å ta noe bilde av snøen her.
Også er jeg så glad i bokeh!

Forøvrig har vi feiret morgensending nummer 50 på P5, med kake og partyfløyter i dag! :D Hurra for oss! Og nå er det endelig helg, så nå har vi jo all verdens tid til å måke snø og gremme oss over at våren aldri ser ut til å melde sin ankomst. God helg ;)

Snøhelvete

Med det været vi har nå, er det mange som sliter med å komme seg fram, sånn bilmessig sett. Det har kommet anseelige mengder med snø, og som regel pleier folk å sette seg fast i oppoverbakke, eller så har de sklidd ut i ei grøft. Men ikke jeg og Passgeir.

p080210_1237

Her hang vi da. I nedoverbakke. Midt i innkjørselen. Jeg så jo at brøytekanten var like høy som K2 da jeg skulle svinge inn, og tenkte at det var best å ta det bittelitt med ro, ettersom jeg gjerne vil ha Passgeirs understell i behold. Dermed kjørte vi oss skikkelig fast, og ble hengende.

Jeg fikk henta en snøskuffe, og etter ca ti minutter med snømåking og mange stygge ord, kom det heldigvis en mann joggende forbi, og hjalp meg løs. Ikke for det, jeg hadde jo kommet meg løs for egen maskin til slutt, jeg mener; snøen smelter jo en gang uti april uansett.

Ikke farsken om jeg hadde klart å måke fram bilstyret alene, jeg har jo pust og kondis som en kols-pasient etter å ha vært sjuk i snart to uker.

Mange takk til joggemannen. I dag tar jeg beina fatt når jeg skal til butikken, hoste eller ikke. PS: Håper det slutter å snø snart.

Hibernating – igjen

Jeg går i dvale.

zzz

Alt som heter fotolyst, inspirasjon og skriveglede er gone with the wind, og hver gang jeg prøver å oppdatere ender jeg med å slette hele innlegget. Derfor: bitteliten pause nå. Sånn rent bortsett fra bloggtørken så er alt veldig fint, så jeg har ikke blitt helt emo, lissom ;)

Og som de mest observante leserne allerede har lagt merke til, så finnes det nå en «like»-funksjon på postene, ikke ulikt det opplegget som finnes på Facebook. Klikk på plussen ved siden av hjertet for å like innlegget, hvis du nå ikke orker å skrive en kommentar. Men jeg setter veldig pris på kommentarer, altså! :)

Når jeg finner ut at jeg skal ta bilder og skrive igjen, så skal jeg også fikse ny header, for den jeg har nå tror jeg ikke en gang Märtha Louise liker. Og hun liker mye rart, bare se hvem hun er gift med, liksom.

Catch you on the flipside!

First aid

Det burde selvsagt vært like enkelt å gjøre biler friske som å kurere en halsbetennelse eller en forkjølelse. Penicillin for biler er noe jeg definitivt vil slå et slag for når jeg blir statsoverhode i ett eller annet land.

img_1266_7_8_tonemapped-copyBilen min, Passgeir, sliter nemlig litt for tida, og det er veldig vanskelig å trøste en bil.

Blant annet kom det en mann fra NAF og røsket ut hele baklukelåsen på ham forrige uke (kan nok sammenlignes med å trekke en tann. Uten bedøvelse). Dessuten sliter han litt med skoene (mistenker ødelagte hjullager på begge bakhjulene) og har generelt en stygg hoste. Enkelte dager har han så  mye i feber at han omtrent ikke vil starte.

Jeg prøver å blidgjøre ham ved å gi ham ekstra mye drikke (95 blyfri), og han blir som regel medgjørlig etter at jeg har godsnakket med ham en stund. Men likevel hostes det litt innimellom, og han ser ikke ut til å bli riktig frisk.

Pappa har tatt på seg rollen som bildoktor, heldigvis, og Passgeir har nå fått tilbake låsen i bakluka. Dessuten skal jeg ta med nye hjullager hjem på lørdag, også får vi se om det hjelper på feberen hvis vi skifter plugger. Dakar liten :(


Huff. Jeg kan aldri få barn som blir syke.

Trøndersommer

Man må nesten elske sommeren her i Trøndelag.  I dag våkna vi til 5 grader og regn. Jeg er fryktelig glad for at vi drar til Djerba om mindre enn to uker, og til Sveits om mindre enn èn.

vaeret(Kilde: yr.no)

Fy skam!

I det siste har jeg begynt å tenke på å vannmerke bildene mine, i allefall de som ser noenlunde ut og som jeg har jobbet en del med. Har nemlig funnet igjen mine bilder andre steder på nettet, samt at folk direktelenker til bildene mine. Dette er rett og slett for jævlig for oss som betaler for serverplass, og må betale for ekstra trafikk når andre nettsteder direktelenker.

Blant annet fant jeg igjen ett av bildene mine på underskog.no, og fjerna det temmelig kjapt. Men så kom jeg på en annen ting som er mye mer morsomt å gjøre; nemlig legge opp et nytt bilde, med samme navn. Da blir resultatet slik:

drittunger

Tyveriet kan du se irl her.

Så nå blir det merking på bilder som det er noenlunde standard på. Jeg syns det er kjipt, men sånn må det nesten være når folk ikke klarer å holde fingrene fra fatet. Så jeg har tenkt litt på hvilken type merking som er best.

Det er denne typen jeg liker best selv, en enkel «logo» nede i et hjørne, som ikke forstyrrer resten av bildet.

dsc_0055

Problemet er at slike merker er litt for lette å beskjære vekk. En annen løsning er å legge vannmerket midt i bildet, slik at det blir mer jobb å fjerne det hvis noen absolutt vil stjele bildet:

sol_vartdal

Men dette ødelegger kanskje selve bildet? En annen løsning er å legge vannmerket litt diskret over hele fotoet:

dammen-088

Hva synes dere? Er det sånn at merking av bildene ødelegger dem, eller er det et nødvendig onde? Er det bedre å legge til et script som gjør at man ikke kan høyreklikke og lagre bildet?

Er det OK å «låne» bilder, enten man laster dem ned eller direktelenker?

Sårri bårri

Av en eller annen grunn har jeg ikke hatt ork til å oppdatere bloggen på snart en uke. Jeg vet ikke helt hvorfor, jeg har jo ting å blogge om, men akkurat nå føler jeg meg helt uinspirert, og lover å komme sterkere tilbake.

Imens skal jeg spise litt og tenke på saken. Dette er forøvrig maten min i dag:

p220409_201801