2013

Det er populært å summere opp året som har gått i bloggen sin, og det har jeg også gjort de siste årene, fram til og med 2011. På slutten av 2012 hang ikke min verden sammen såpass at jeg fikk ordnet en oppsummering, hvilket er synd, for 2012 var rett og slett et fantastisk år (selv om lite av det havnet på bloggen).

Dette blir et langt og teksttungt innlegg.

Jeg gikk rett og slett i dørken, og hadde det ikke spesielt bra de siste dagene i 2012 og de påfølgende første månedene i 2013. Jeg hadde, som veldig mange andre akkurat den vinteren, utviklet en deprejon og klarte kun å få til èn ting: å gå på jobb. Resten var ganske vanskelig. Stå opp, snakke med folk, rydde ut av oppvaskmaskinen, fylle bensin, lage mat og selv noe så enkelt som å dusje – alt dette var tung materie og krevde ekstremt mye energi av meg. Midt oppi dette hadde vi også kjøpt hus og skulle flytte.  Og det eneste jeg klarte å få til på riktig måte uten å krepere, var altså å lage radio. Heldigvis.

Året som gikk har dermed blitt brukt til å bygge opp meg selv igjen, og å få ting og mitt eget hode på rett kjøl. Det kostet mye, og selv om jeg vet at mange har hatt det verre enn meg, så var det i min målestokk en ganske hard jobb å få det til, og antakeligvis et av de vanskeligste årene jeg har vært gjennom.

Samtidig har det jo selvfølgelig skjedd en del fine ting midt oppi alt også, og den siste halvdelen av året begynte kurven å peke oppover igjen. Det er jeg veldig takknemlig for, selv om det er jeg som har gjort jobben. Det tok et år før jeg turte å kjenne på at jeg var «frisk» igjen, men nå føles det ut som om ting er som de skal, sånn omtrent. Det står igjen litt, men det får bli som det blir.

Da det sto på som verst, lovet jeg meg selv å skrive et langt innlegg om hvordan man kommer seg ut av en depresjon, fordi jeg hadde stor hjelp av å lese om hvordan andre klarte det, men mest fordi jeg ønsket at jeg en dag skulle være i stand til å si at «nå har jeg det bra igjen». Nå synes jeg dog at jeg har vært mer enn personlig nok omkring emnet, selv om det egentlig er fint å få skrevet det og fortalt det til flere enn de som allerede vet. Det er (heldigvis) ikke så mange som leser bloggen min lenger, så det å skrive det her er jo egentlig ikke så skummelt. Men det er dessverre fortsatt tabuer forbundet med depresjon, selv om den rammer vilkårlig og ganske mange. Derfor håper jeg at det jeg skriver nå ikke vil forandre bildet ditt av meg.

Nå ser jeg på meg selv som glad, sprudlende, utadvendt og livlig igjen. Jeg kjenner igjen meg selv, og vil gjerne prøve å vise det til resten av verden også. Det inkluderer denne bloggen.

Et av målene mine i år (nei, ikke nyttårsforsett – mål) er å ta flere bilder med speilreflekskameraet, og være litt mer kreativ når jeg knipser. Klarer jeg det, vil jeg også ha mer å blogge om. Og har jeg det, blir det kanskje også flere blogginnlegg.

2013 ble fem måneder gammelt før jeg klarte å skrive noe som helst her. Etter det, dukket det opp noen få innlegg med ujevne mellomrom. Nå håper jeg at jeg klarer å få til ett innlegg i måneden. Det er i hvert fall målet. Jeg starter her, med dette innlegget, som jeg ikke vet hvor lenge får ligge ute. Kanskje angrer jeg og tar det bort om noen dager, kanskje ikke.

Og skulle det være noen som lurer på hvordan man kommer seg ut av en depresjon, så vet jeg det. Jeg har funnet en del verktøy, og deler dem gjerne.

Jeg fortsetter med et nytt innlegg nå rett etterpå, for å dytte dette noe triste innlegget litt nedover. Neste bloggpost blir en oppsummering av alt det fine som tross alt skjedde i 2013. Det er både jeg og året verdt.

 

2 kommentarer til “2013”

  1. Anne Line sier:

    Depresjon er alltid forferdelig for den som går gjennom det, det er jo på en måte subjektiv og alltid fælt for den som har det. Men som regel kommer man seg ut av det. Så fint å lese at du kjenner deg frisk nå, jeg lurer på hva du gjorde som hjalp deg? Hvis jeg kan spørre.

    janne svarer:

    Det tok jo et år, så jeg antar at jeg satt ganske lang nedi suppa, men det som hjalp mest var trening. At kroppen har det bra fysisk vil virke inn på psyken, på mange plan. Ellers prøvde jeg å lese selvhjelpsbøker, som var nytteløst (for meg), jeg følte meg bare verre. Jeg passet jo ikke inn i de «typiske» diagnosene.
    Man har også gode dager, som man bør ta godt vare på. Og så tar man tiden til hjelp. Jeg valgte å ikke gå på medisiner, så det er mulig det hadde gått fortere om jeg hadde valgt det. Men jeg turte rett og slett ikke i frykt for å bli verre.

Si noe!

:) ;) :s :P :( :-x :/ :D <3 more »