Hei og hå!
Tenkte bare å fortelle at jeg fortsatt lever, og at jeg foreløpig ikke har noen planer om å drepe denne bloggen helt. Jeg har jo veldig lyst til å blogge hver gang jeg er innom andres blogger, problemet er bare at jeg ikke føler at jeg har noe å fortelle.
Men jeg kan jo prøve. Jeg har brukt sommeren på å jobbe, og har faktisk hatt eget program sommeren gjennom. Det het «Janne Helen» – originalt nok – og var stort sett en fin smoothie av musikk, god stemning og fine lyttere. Bare se på kommentaren jeg oppdaget da jeg logget inn i dag:
Litt lei meg for at jeg ikke så den før nå, men fortsatt like koselig! Takk, Kristoffer!
Etter å ha delt ut en DAB-radio hver dag til disse finingene som hørte på, ble jeg med et produksjonsteam for NRK ut i skogen for å spille inn «Norges tøffeste» (<– link). Jeg hadde jobben som reporter, og har altså fått være med på min første TV-produksjon. Det var fantastisk morsomt med en drøss fine folk å jobbe med, det var slitsomt, og det var bratte læringskurver. Og ga definitivt mersmak. Premiere på NRK3 8. oktober!
Og bare så det er sagt, så kommer ikke jeg til å synes på skjermen, altså. Bortsett fra i rulleteksten.
Jeg kan ikke vise bilder fra selve innspillingen, men jeg kan vise et bilde av meg som tøffer meg på en ATV jeg fikk kjøre en av dagene:
Bildet er tatt av Hege Jonli, en av de kuleste damene jeg ble kjent med under innspillingen.
Høsten har forsåvidt også gått i ett så langt. I starten av måneden heiv jeg meg med på et halvmaraton uten å tenke meg om. Jeg klarte å gjennomføre, og selv om det gikk litt sakte, klarte jeg også å løpe hele veien! Det er ikke verst for en som har vært inaktiv i ti år (la opp som skiskytter i 2003), og som begynte å trene igjen for 2,5 måned siden! Jeg var veldig stolt da jeg kom i mål etter føkkings 21 tilbakelagte kilometer, og jeg klarte ikke å gå skikkelig på et par dager, men det var fantastisk gøy!
Sånn så jeg ut like etter målgang. Klarte å halte meg bort til trikken etterpå,
og den lille gåturen på 300 meter fra trikken til huset tok nesten 20 minutter.
Etter dette bar det på ferie rett til Alicante en uke for litt avslapning, sol og bad. Jeg har ikke hatt sommerferie på noen år, så dette var veldig etterlengtet (og veldig varmt).
28 grader, sol og varmt vann. Kveldene brukte vi til å lete opp de spisestedene
med best karakter på TripAdvisor. Anbefaler isbaren Livanti Gelato di Sicilia. Prøv lakris-isen!
I helgen har jeg vært i Oslo på fest med radiobransjen, nemlig Radiodager 2013. I korte trekk er det en haug med radiofolk som samles for å være med foredrag, fest og prisutdeling. Veldig gøy, og veldig mange fine folk.
Her er P3-gjengen samlet. Bildet er stjålet av Benedicte fra mP3.
Får bare beklage at det store hodet mitt er i veien for Steinar Sagen.
Se der! I utgangspunktet logget jeg bare inn for å komme med et musikktips, men nå har jeg faktisk fått til et helt ekte blogginnlegg av det gode, gamle slaget! High five til meg! Og så skal jeg komme med selve tipset også, for før helgen forvillet jeg meg inn i landet av Lana Del Rey-remixer. Jeg tilhører dem som elsker «Born to die»-albumet, og da jeg fant denne Nick Warren-remixen (Spotify) av «Summertime sadness», tenkte jeg at det var for dumt å ikke dele den. Det er verdt å sjekke ut instrumentalversjonen også. Og for å banne i kirken: disse to versjonene er bedre enn originalen. Så det så.
Man kan si hva man vil om henne, men jeg elsker både dama og stemmen!
Og det får være slutten på dette etterhvert lange blogginnlegget. Håper vi sees/høres/leses igjen snart!