Mamma har vært på Island, og kom hjem med blant annet disse:

Bjellesokker!

Veldig gode å ha nå som trøndersommeren har slått til for fullt (4 grader og regn). Joël lyste opp da han så dem og mente det ville være fint at han nå til enhver tid kan høre hvor jeg er.

Har sett masse bilder og film fra Island. Én ting er helt sikkert; jeg skal også dit. En gang.

Hvis du bor i Trondheim, skal jeg nå sette agendaen din for denne helga. Du skal gå og se «Gata», et teaterstykke som settes opp i bakården på Familien i byen. Jeg var og så det i kveld, og siden Adresseavisen ikke gadd (!) å anmelde det, skal jeg nå gjøre det for deg: gå og se det!

Stykket er opprinnelig fra England og heter «The Road», og er en slags kjøkkenrealisme, som det heter på fint. Alle som bor i gata sliter med sine problemer, og alle kjenner vi til en eller flere av beboerne i dette nabolaget. Masse humor, stilige musikkinnslag og et voldsomt spekter av karakterer, de aller fleste litt drikkfeldige

Gjennomgangstanken i stykket er «Det er et jævlig langt liv», og selv om det høres depressivt ut, er det ikke det når man sitter der og ser det, selv om det får deg til å tenke litt etter. Bakgården på Familien er helt ideel for å sette opp et stykke som handler om en gate i allefall!

Jeg ble så overrasket over de musikalske innslagene, disse folka kan å lage show! «Gata» spilles bare to ganger til; en gang i morgen, fredag, klokken 19, og en gang på lørdag kl 15! Verdt å få med seg! Det eneste jeg er litt skuffa over, er at jeg glemte å ta med meg speilrefleksen. Er du glad i å ta bilder, er det maaaange motiver å fange her!

Jeg burde selvsagt ha lagt meg for noen timer siden, så jeg får bare si tack och hej, og håpe at jeg kommer meg opp i morgen.

Ja, også har jeg begynt å smile igjen!

Den tristeste stripa jeg har lest på lenge, om exploreren Spirit som ble sendt til Mars for å gjøre research:

xkcd.com – intelligent humor!

I mars 2006 (fire år siden altså) kjøpte jeg meg min første egne spillkonsoll: en 8bits Nintendo. Jada, av den gamle sorten, den grå boksen med to knapper og plass for slike spillkassetter som vi hadde «før i tida». Maskinen fikk jeg (ganske) billig, og jeg hadde mye moro med den fram til den begynte å skurre litt omtrent et år etter at jeg kjøpte den.

For et par ukers tid siden satt jeg og tenkte at det hadde jo vært gøy å oppgradere litt, og vurderte å kjøpe en Supernintendo for en billig penge på nettet. Men så fikk jeg nyss i at hvis man kjøpte en Nintendo Wii kunne man også laste ned ALLE DE GAMLE SPILLENE til konsollen! Alle NES og SNES-spillene som var så morsomme kunne jeg faktisk laste ned via nettet og spille på en helt ny spillmaskin! O lykke!

Jeg endte faktisk med å bruke litt av sparepengene mine på Wiien, siden jeg ikke klarte å vente på marslønningen Og o’boy så gøy som det er! Et lite skår i gleden er det jo at det er noe kluss med konsollen slik at den antakeligvis må inn på service, i og med at den har en tendens til å slette alle filene i Super Mario-spillet. Men læll!

Artig og nostalgisk så det holder!

Fineste Ane er i India, og har sendt meg brev!

Tenk å kunne begynne et brev med setningen «Jeg er i India»

Jeg fikk også en smak av «The exclusive trend»…

…og måtte prøve med en gang. Jeg ser veldig indisk ut.

Post er gøy, særlig når det er fine brev med dusker og kruseduller, og ikke bare regninger!

Har nettopp hatt en close encounter med en (h)elgemamma og to kalver midt i Bjørndalen her i Trondheim! Jeg og Joël var på vei hjem fra kino (Shutter Island, ikke se den) da en bil vi møtte begynte å blinke med lysene. Rundt neste sving kom altså mamma Elg og to unger ruslende på gangfeltet! Veloppdragen elg må man kunne si.

Jeg lot Joël ta over bilen mens jeg løp etter for å ta bilder (note to self: ta med speilrefleksen overalt, you never know! ) Etter en stund oppdaget de forfølgeren sin og mamma Elg snudde seg og glodde olmt på meg helt til jeg snudde og gikk tilbake igjen. Heldigvis for meg kom det en del biler, slik at de tuslet videre ut på veien og nedover mot sentrum.

Hvordan historien ender, aner jeg ikke. Etter 5 minutter hadde de skapt så stor trafikkork at vi ikke hadde sjans til å se dem mer, men man får jo håpe at de klarte å rote seg inn i skogen igjen