I september 2010 hadde jeg time for å operere ut en visdomstann som hadde vært litt plagsom. Oralkirurgen mente imidlertid at jeg ikke trengte å ta den ut, og at den ville komme opp normalt i kjeften etter en tid, og at jeg ikke trengte å operere. Så jeg ble sendt hjem med uforrettet sak, og var egentlig bare glad til.

Men i vinter begynte tanna å volde problemer igjen, sist så ille at jeg ikke en gang klarte å gape over Freia Juletrekuler. (De er jeg ganske glad i, så det ble nesten litt krise.) Dermed ble det ny time til ny oralkirurg, og den timen var altså i dag.

På forhånd hadde jeg gjort som jeg alltid gjør, google etter hvordan folk har opplevd slike operasjoner. Der var det selvfølgelig bare skrekkhistorier å oppdrive, og ba tannlegen tynt om at han måtte være snill med tennene mine. Tannlegen (han het Lazslo – stilig navn!), var veldig trivelig og grei, og lovte på tro og ære at det ikke skulle gjøre vondt.

- Men jeg er ikke redd for vondt, jeg er redd for lydene, sa jeg.

Men de fikk han jo selvsagt ikke gjort noe med. Så jeg ble nødt til å sitte der og høre på alt som ble gjort, og ba like godt assistenten om å forklare nøyaktig hva som foregikk, slik at jeg hadde kontroll. Hun sa:

- Nå snitter han i tannkjøttet ditt. Nå skyver han det til side. Nå ser vi tannen. Nå skal vi bare borre litt i kjevebeinet for å løsne tannen. *borre borre* Nå skal Lazslo bryte opp tannen litt. Nå kommer du til å høre et knekk. *knekk* Nå er kronen ute. Nå skal vi bare bytte borr og borre litt mer. *borr borr, knekk knekk* Nå er den ute!

To-tre sting rikere og 1700 kr og en tann fattigere nå. Veldig mye mindre komplisert, mindre tidskrevende og mer lydløst enn jeg hadde turt å håpe på. Nå sitter jeg hjemme og venter på at bedøvelsen skal gi seg helt. Jeg har fått Ibux beregnet på hest og har benket meg med vintersport på TV og bok i fanget. Så får vi se hvor mye hamster jeg blir i løpet av dagen.

Tenk at en så liten ting kan gjøre så vondt. Det skal bli deilig å slippe betennelsene.

Nå ser jeg sånn ut. Litt hoven på venstre side, lover å oppdatere om det blir mer!

Så alle som er nervøs for slike operasjoner; nei, det er ikke behagelig, men det er heller ikke vondt. Og det er mye bedre å få dem ut, slik at de ikke plager deg resten av livet. Så det så!

Hei og godt nytt år og sånn!

Hadde tydeligvis ikke noe vettugt å blogge om i januar, og det har jeg forsåvidt ikke i februar heller (enn så lenge) Jeg har planer om et nytt design og begynne å poste bittelitt oftere enn jeg gjør nå, men når det blir vet jeg ikke. Jeg bruker jo iPhonen min til å ta bilder av alt, og er en svoren fan av Instagram og alle slike fotoapper, så jeg har jo definitivt ting å vise fram her, dersom jeg bare vil og husker

2011 ble en berg- og dalbane av et år for min del. Det skjedde veldig mye, både fine og ikke fullt så fine ting. Noe av det kommer sikkert til syne her etter hvert, og noe får bare forbli i 2011

I 2012 har jeg store planer om å komme meg litt ut i verden. Hadde ikke tenkt å flytte til Sydpolen eller hvor man nå drar i disse dager. Planen min er derimot å besøke minst ett nytt kontinent i løpet av året. Jeg håper jeg kommer meg til Asia etter hvert. Det får egentlig bli mitt eneste nyttårsforsett.

Nå hører jeg på sangen ovenfor og gleder meg egentlig bare til det blir litt varmere i været. I Trondheim er det temmelig kaldt for øyeblikket.

Hva er dine planer for 2012?

Spørsmålet i tittelen har jeg fått omtrent 38 ganger de siste to dagene, og jeg velger å tro det er fordi arbeidsantrekket mitt innendørs inkluderer dunjakke.

Er det virkelig SÅ unormalt å sitte inne med dunjakke? Jeg liker å ha det lunt og koselig!

Det finnes jo mange typer julemat, og mye av det er godt. Selv plager jeg mamma og pappa til å fikse elgsteik på julaften, siden jeg ikke er overbegeistret for ribbe og sånt som jeg vet mange andre liker.

Men det er en type julemat jeg aldri har skjønt, og det er pinnekjøtt. For det første er det ikke så godt på smak, noe som førte til at jeg kompenserte med akevitt da jeg spiste det for første (og eneste gang). Og det var strengt tatt ikke så mye bedre.

Og for det andre er det jo så lite mat i det! Men det er kanskje ikke så rart når man tenker på hva pinnekjøtt er laget av.

November, du liksom.

Det er noe ekstra trist ved å sitte inne og se skirenn på tv mens det er seks grader ute og høljregnet plasker mot vinduet.

Hei på dere, som titter innom her en gang i blant! Etter at en av sjefene på jobb minnet meg på at jeg jo har en «roseblogg» liggende brakk et sted, kjente jeg at det var på tide å gi fra meg et lite livstegn igjen.

Nå har jeg jo hatt en temmelig lang (og nokså nødvendig) pause fra å poste tekst og bilder her, men jeg tror jeg skal begynne å børste støv av nettstedet igjen.

Det kommer nok ikke til å bli lange romaner eller hundretusenvis av bilder hver eneste dag, men forhåpentligvis klarer jeg å poste mer enn ett innlegg i måneden. Håper dere henger med videre!

Jeg starter med å poste en fantastisk fin timelapse som NASA har lagt ut på hjemmesidene sine. Jorda sett fra den internasjonale romstasjonen:

Mange flagg å se i bygårder i Trondheim i dag, og mange flagg på halv stang. Dette er ikke dagen for å komme med spekulasjoner om politikk og rettsvesen og hvilke straffer som skal deles ut. Vær sammen, snakk med hverandre, ta vare på dem du er glad i. Norske twitrere kom med et budskap i går, som jeg vil dele med dere:

Nå får mor Norge vise hva hun er laget av. Hold hodet kaldt og hjertet varmt.