Her kommer bilder fra 17. mai-helga mi i Oslo. Det ble ikke akkurat noen langhelg, men litt fikk vi da tid til:
Jeg, Arne Grete og Ann Karin mĂžttes for et “vennlig” slag minigolf.
Det gikk sÄ som sÄ, kan man vel si. Jeg sleit maks for Ä fÄ ballen ned i det siste hullet,
tror jeg brukte 20 forsÞk pÄ Ä fÄ det til.
Premiepallen. Arne Grete vant, jeg og Ann Karin delte andreplassen.
I solbrille-refleksjonen kan du se mannen som eide banen. Han var veldig hyggelig, og godt
over middels irriterende der han kom og ga oss “gode rĂ„d” og kalte meg “tĂ„lmodigheten selv”.
Sushi etter minigolf. A first for me. Ikke veldig imponert. Sodd er bedre.
PÄ kvelden satt vi og koste oss med gode drikkevarer, blant annet en ny versjon av AJ Coffee, denne gangen med cognac istedet for whiskey. Selvsagt fikk vi med oss det meste av Eurovision og innimellom poengopptellinga ble det ogsÄ Guitar Hero. Jeg trenger kanskje ikke Ä si at det ble elleville tilstander da lykketrollet fra Nesodden vant hele skiten. Det ble en del hallingkast og synging (og det har jeg heldigvis ikke bilder fra) fÞr jeg og Ann Karin tok med oss flaggene ut for Ä feire.
Som alltid nÄr jeg og Ann Karin er ute sammen, skjer det masse rare ting. Denne kvelden ble vi frastjÄlet et av flaggene vÄre, men takket vÊre en ulÄst bysykkel, klarte vi Ä stjele det tilbake fra bÊrumspappagutten som tok det (in your face, Preben Carl-Frederik!).
EtterpĂ„ prĂžvde vi Ă„ selge sykkelen, spurte folk om “hvem som vant Melodi Grand Prix eller Idol eller hva faen det heter“, spurte folk i rĂžde bukser om russekort og snyltet pommes frites av en nordlending. Vi var ikke hjemme fĂžr klokken halv fem. Klokken ni vĂ„knet vi til dette frokostbordet:
Spekeskinke, roastbeef og eggerĂžre er ikke akkurat feil etter en rangel!
Marte og Martine disket opp med superfrokost og sjokoladedyppede jordbĂŠr. NAM!
Etter frokosten gikk vi og kjÞpte is, ogsÄ tok vi turen ned i sentrum. Jeg skal aldri mer ta t-banen i Oslo pÄ 17. mai igjen. Vi hoppet av pÄ Nationalgalleriet, og sto nede pÄ stasjonen i sikkert en halv time fÞr vi kom oss ut. Jeg har aldri vÊrt sÄ nÊre Ä fÄ et panikkanfall noen gang. Det var varmt, tusen folk med barnevogner, alle skulle forskjellig vei, alle hadde bunad, alle var sure, alle dytta og ungene skreik. Etter en del klamme minutter nedi der var bÄde jeg og Ann Karin fryktelig lei av alt som hette folk, og da er det ikke noe sÊrlig Ä vÊre pÄ Carl Johan 17. mai.

Etter Ä ha tatt to bilder av hysteriet, vendte vi snuten hjemover igjen, ved Ä ta sidegater og prÞve Ä unngÄ andre folk sÄ godt vi kunne. Vel hjemme ble det nok en is og avslapning pÄ verandaen i steiksol i stedet.
SÄ ble det middag. Siden bÄde jeg og Marte er trÞndere, ble det selvsagt sodd og ingefÊrÞl.
Dette er utsikten fra kÄken til Ann Karin, Marte og Martine.
Det ble nok et slag minigolf, fĂžr jeg dro ut til Gardermoen. Der var det selvfĂžlgelig fullt av folk som skulle ta i mot Alexander Rybak. Ville tilstander hele to timer fĂžr flyet skulle lande:

Selv om jeg satt oppe i avgangshallen, var det veldig lett Ă„ hĂžre da MGP-gjengen kom ut i ankomsthallen. Etter noen mer eller mindre pene versjoner av Fairytale var det heldigvis boarding for min del, og det var litt greit Ă„ komme inn i et stille fly.
Det som ikke var sĂ„ greit, var at JoĂ«l holdt pĂ„ Ă„ miste flyet. Han hadde vĂŠrt i Hagen i Tyskland og hatt eksamen, og flyet fra DĂŒsseldorf var mer enn bare litt forsinket. Han var sistemann inn i flyet, men hadde likevel tatt seg tid til Ă„ kjĂžpe med Pingvindrops og vin til meg!
Ikke rart jeg liker’n vettu!
I fare for Ă„ bli forvekslet med en moteblogg, her er dagens outfit:

Ingen bunad pÄ meg i Är, men jeg er godt nÞgd med kjolen.
Og veldig godt nĂžgd med helgen, den mĂ„ gjentas, bare ikke 17. mai…