Ønskeliste 2015

Det funket så fint i fjor, så jeg slår til med årets ønskeliste igjen, tre dager før jul!

julogsaann

- jeg vil ha snø i år også. Jeg krever ikke så mye, jeg vil bare ha nok snø til at det ikke er grønne plener å se på julaften. Bildet over er tatt i dag, 21. desember og kunne like gjerne vært tatt i april, før løvet spretter. SNØ! NÅ!

- kuldegrader. Sånn at alpintanlegget i Meråker kan lage snø om det ikke detter ned noe av seg selv. Og da kan jeg kjøre nedoverski eller brett. Og det ønsker jeg meg også, når jeg tenker meg om.

- treningsmotivasjon. Det må presiseres at jeg jobber med saken, men jeg har vært sjuk. Hvilket fører meg til neste punkt:

- at alle jeg er glad i får være friske og ha det bra. Jeg er litt glad i meg selv også, så dette inkluderer altså undertegnede. Men de andre er viktigst.

- en videreføring av første ønske: nok snø til at Storlirennet kan gjennomføres. For da kommer treningsmotivasjonen litt av seg selv.

- at folk begynner å ta litt hensyn til andre. I trafikken, på butikken, på bussen og generelt. Vær snille!

- at jeg fortsetter med å være flink til å lage middag, hver dag.

- jeg ønsker meg også at jeg får besøke et nytt land i 2016.

- og at Donald Trump finner ut at han skal drite i det han holder på med nå, og flytte til Bouvet-øya. Kan godt ta med seg alle de andre tullingene også, de som ikke gjør verden til et bedre sted. Det blir fullt på Bouvet-øya i så fall, men det er jo ikke mitt problem.

Ingen av disse tingene kan kjøpes, bare ønskes. Og de er herved ønsket til den som fikser slikt. Håper han/hun/det leser bloggen min.

God jul!

Ny hobby

Hjemme hos mamma og pappa i Meråker, er det stort sett elleville tilstander bak huset, der fuglematen henger. Kjøttmeis, blåmeis, gulspurv og dompap i skjønn forening, med skjæra som den eneste slangen i paradiset. Men stort sett får småfuglene fråtse i fred, og når jeg er hjemme synes jeg det er SÅ stas å sitte og se på disse gærningene.

Så da jeg fant ut at det finnes fuglematere til å henge på vinduet, tenkte jeg at dette kunne være min mulighet til å få litt flere naturopplevelser i min egen stue i Trondheim.

Det tok litt tid, altså. Jeg måtte ut og vise fuglene maten, kaste kornblandingen mot dem, og lage sti bort til huset. Jeg la til og med maten på vannbrettet på vinduet, så de skulle se den. Og plutselig en lørdag, funket det, og den første blåmeisen satt der.

12339014_1937965583095729_1598202094_n

Denne ene blåmeisen er lett å kjenne igjen fordi han hakker på trepinnen mellom hvert frø han spiser. Han er ganske bråkete ;) Jeg tenker at han kan hete Hans. Hvis det er en dame, kan hun hete… Hansa?

I dag la jeg i hvert fall ut mer frø, og har også hatt besøk av to kjøttmeiser i tillegg til Hans og en annen blåmeis! Så det er jo ikke helt Meråker-tilstander, men det skal jo ikke mer enn dette til for å glede meg. Jeg er jo en enkel sjel.

Tella & Janne

Advarsel: hvis du ikke liker edderkopper, er det sikkert lurt å stoppe å lese her, og google «cute kittens» istedet. Her, jeg har gjort det for deg: lenke til søte kattunger.

Jeg har bare så lyst til å vise frem hva jeg klarte tidligere i høst, nøyaktig ett år etter at jeg postet innlegget med Aragog/Shelob/Cthulhu i hovedrollen.

Edderkoppskrekken har hatt bolig i meg så lenge jeg kan huske, og den skiller ikke mellom store eller små, levende eller døde, med nett eller uten. Alle har vært like skumle, og bare tanken på å møte en tarantella uten glassbur rundt har vært fryktinngytende. Så da jeg plutselig, og uten forvarsel oppdaget Tella i teltet vårt under P3Aksjonen, bråstoppet jeg i døra og var nesten på vei ut igjen før jeg fikk sagt «araknofobi».

Tella var likevel ikke helt løs, hun var trygt plassert i en plastboks, og hadde ikke tenkt seg noen steder. Og så satt hun helt rolig. Derfor tenkte jeg at det ikke kunne være helt krise å være i samme rom i det minste. Og så begynte jeg å tenke at det kunne jo være litt morsomt å ta på boksen hun satt i. Og så fant jeg ut at det kunne være interessant å holde henne. Hun er jo tross alt full av pels:

12145047_412491078962023_270994922_nFoto: Rashid Akrim/NRK

Jeg tror faktisk at størrelsen og gemyttet gjorde utslaget. Hadde hun hoppet opp og ned i boksen sin, hadde jeg jo aldri turt dette, for tenk om hun hadde fått panikk og hoppet rundt og satt seg fast i håret mitt, herregud!

Men siden hun var litt bedagelig og litt nysgjerrig, gikk det så fint, så! Og så hadde hun kjempemyke føtter! Litt som en skeptisk kattunge, bare med dobbelt antall bein og øyne :P

Dette har på ingen måte kurert den vanlige edderkoppskrekken min. De der store husedderkoppene som av og til dukker opp inne, gir meg fortsatt adrenalinstøt, og jeg kunne aldri tatt en sånn i hånda mi, fordi de er så raske og forsvinner hvor som helst. En tarantella vil man jo stort sett alltid se og sånn sett vite hvor den er til enhver tid.

Mvh, stolt edderkoppholder.

 

Nytt bloggtips!

Haha, det er jo å skyte seg selv i foten å komme med bloggtips som det eneste jeg gjør her, men når jeg selv er med og driver bloggene, så må det være greit! Denne ukens tips er Persaunet Middagsklubb sin blogg, en klubb jeg er stolt medlem av! Vi er fem stykker på jobb som er med i denne klubben.

Vi møtes hver tirsdag for å lage mat og skravle, det vil si; vi deler på matlagingen og hvert klubbmedlem lager mat til resten hver femte uke. Det betyr at fire av fem tirsdager kan jeg rusle hjem til noen og få hjemmelaget, god mat! Kjempedeal!

Bloggen vår ser sånn ut:

Skjermbilde 2015-11-05 kl. 21.33.12

Den funker også på mobil (hei, responsivt design!), og vi er driftige nok til å spille inn en podcast ved hvert møte også. De finner du her!

Stikk innom dersom du har lyst til å høre på fjaset, eller trenger middagstips!

Persaunet Middagsklubb <– lenke!

Den store vassleiken

Noe av det morsomste som skjedde under årets P3Aksjon, var jo at jeg fikk lov å lede «Den store vassleiken», med Ronny som deltaker for en gangs skyld.

Nå var det jo selvsagt ikke programledelsen som gjorde det så gøy, men det at folk var så tynnslitte etter 99 timer direktesendt radio, at absoulutt ALT var gøy!

Lysshow

Noen ganger skulle jeg ønske speilrefleksen var med overalt, men når man er på vei hjem fra trening og sårt trenger en dusj, så er ikke det å ha et kamera i vesken førsteprioritet. Førstepri er jo egentlig å komme seg hjem og få tatt den dusjen, men så leverer naturen dette:

12107687_192076894457542_781559230_n

Og da må man jo bare drite i å kjøre hjem, men komme seg til et sted uten så mye lysforurensing, og bare nyte showet.

Jeg satt i Rotvollfjæra i Trondheim en liten halvtime og bare glante. iPhonen klarer selvsagt ikke å levere bilder som rettferdiggjør det jeg så, men det er en liten smakebit i hvert fall. Det skiftet i grønt, hvitt og rødt, og det var ren magi en liten stund.

Jeg er så takknemlig for at jeg får oppleve sånne ting innimellom.

Jaja.

Altså, herregud. Blogge en gang i året var jo ikke planen her, og det er sikkert derfor jeg finner kommentarer som «Hva er galt med deg, liker du ikke Morten Berre, din jævla blondine» liggende i kommentarkøen her også :P Haha! Nei, har ikke så sansen for ham som fotballspiller, gitt. Det må jeg nesten bare innrømme.

Men det kunne jo like gjerne stått «Hva er galt med deg, hvorfor betaler du for domene når du ikke engang gidder å blogge, din jævla blondine».

Jeg kan fortelle at jeg er innom her en tur om dagen, og ser at det er en håndfull andre som er her også. Jeg kan nok ikke love mer hyppige oppdateringer her, for hver gang jeg lover det, går det åt skogen. Men jeg kan jo fortelle at jeg har en annen og mye smalere blogg, nemlig den om treningen min.

Den er nok kun for spesielt interesserte (det er vel denne bloggen også, når jeg tenker meg om), men jeg er uansett flinkere til å skrive der enn her! Håper bare jeg ikke jinxer det. ;)

Treningsbloggen

Det som står her, er egentlig mest en treningsdagbok på nettet. Men er du heldig, kan du for eksempel finne oppskrift på proteinpannekaker som ble skitgode! Det skriver jeg nemlig om også. Innimellom, altså.

Enn så lenge sees vi her!

Nailed it!

Angående forrige innlegg: check!

10724885_1552791184969327_2055911148_n

I går kom julestemningen dettende ned fra himmelen og i dag er det en del minusgrader, så fortsetter det sånn som dette, blir det jo hvit jul på ordentlig! Så kjekt, da kan jeg fortsette på ønskelista mi:

- at jeg klarer å fortsette med treningen. PTen min har «slått opp» med meg (gir seg som PT), og jeg føler meg som en forkommen dådyrkalv i skogen. Han er verdens beste trener, så det at han nå slutter gjør at jeg må klare alt sjæl! Nå har han lært meg massevis, og jeg har jo klart å komme i grisegod form én gang, så jeg må da vel klare det igjen. Men helt alene!? Hjelp!

- at jeg får fortsette å reise litt. Trenger ikke være så mye og så langt, det er bare fint å få se andre steder enn Trondheim. (Note to self: husk å ta sommerferie i 2015.)

- jeg ønsker meg å få passe på en liten pus igjen. Vi har til nå hatt besøk av tre små og én stor, og det var så gøy! Fosterhjem for liten kattunge der, altså.

- at håret mitt vokser fortfortfort!

- mer tålmodighet.

- sjokolade.

- at alle jeg er glad i får ha det bra og være friske. Og fred på jorden.

Dette ble visst en god blanding av nyttårsforsetter og ønskeliste, gitt. Jaja. Herved er alt på listen ønsket! Fint om noen tipser nissen om innlegget.

Ønskeliste

Hvis jeg bare får ønske meg èn ting til jul, så vil jeg ha snø. Nok snø til at det går an å gå på ski i marka, nok snø til at det føles litt lysere når det blir mørkt, nok snø til at det blir julestemning, og nok snø til at vi slipper å bekymre oss over at det kanskje aldri blir skikkelig vinter igjen, takket være klimaforandringene.

IMG_9802

ÆSJ!

Nå skal jeg for en gangs skyld skrive om noe annet enn godteri i denne bloggen her!

ADVARSEL: IKKE LES VIDERE HVIS DU IKKE VIL SE BILDER AV EDDERKOPPER!

Uken som gikk var nemlig en relativt dårlig edderkopp-uke for min del.

Jeg har aldri vært veldig glad i edderkopper, men etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg blitt flinkere og flinkere til å takle dem. Nå kan jeg (på en god dag) til og med plukke dem opp og slippe dem ut, for jeg har jo lært meg at de ikke er onde dyr som lever kun for å plage meg.

Men jeg må jo dele mine to traumatiske opplevelser i uka som gikk.
Det startet på mandag da jeg satte meg i bilen. Frontruta var full av dugg takket være en kald natt, og mens jeg satt og hutret og ventet på at duggen skulle forsvinne og bilen bli varm, oppdaget jeg en passasjer i bilen som var omtrent like forfrossen som meg:

eddd

Vanligvis har jeg ikke de helt store problemene med disse «langfotingene», men denne så faktisk litt tverr og irritert ut også, mest sannsynlig for at den hadde vært innesperret uten mat i en kald bil en hel natt (og fordi den antakelig hadde krøpet inn i bilen min mens jeg var på Byåsen og nå hadde havnet i en helt annen bydel).

Etter litt styr fikk jeg buksert den opp på et ark og føyset den ut av bilen, og de påfølgende to timene fikk jeg småpanikk hver gang mitt eget hår kom borti nakken min.

Men så. På torsdag. Da våknet jeg og stirret rett på denne:

edder2

Og jeg bare:

2457004-crying2

Og så bare:

there-was-a-spider-i-panicked

For, hallo:

edder1

Den var jo like lang som lillefingeren min! Jeg hørte meg selv si: «Hva faen!?» før ninjaen i meg våknet, og jeg kastet meg over på den andre siden av senga og bygde et fort av dyner og puter rundt meg. Jeg ble sittende en stund og se på denne skapningen som åpenbart bedrev yoga og akkurat nå holdt på med asanaen «downward facing dog»:

downward_facing_dog_plank_3

Så begynte jeg å sende snapchats til alle jeg kjente for å få bekreftet at jada, dette er et voksent eksemplar av arten, og at jeg hadde all mulig grunn og rett til å være på randen av sammenbrudd.

Etter omtrent ti minutter skjønte jeg jo at jeg aldri kom til å komme meg på jobb den dagen, med mindre det nye husdyret bestemte seg for å gå ut selv. For JEG hadde i hvert fall ingen planer om å ta i den der, for den satt jo i taket, og kunne når som helst hoppe ned og begynne å spise meg. Hadde den sittet på gulvet kunne jeg muligens ha sluppet en vase eller noe over den, og i hvert fall fanget den der, men ikke når den satt i taket.

Og jeg kunne I HVERT FALL ikke dra på jobb mens den fortsatt var der, for jeg VET jo at den hadde kommet til å gjemt seg under puta mi, eller enda verre; invitert kompisene sine på fest.

Så det ble en slags mexican standoff, der vi satt og målte hverandre med blikket, han i yoga-posisjon, jeg lett skjelvende med mobilen i hånda, traumatisert for livet og ute av stand til å gå ut av rommet.

Enden på visa?

edder3
Christian måtte komme hjem. Jeg antar at det hadde vært på sin plass å kvitte seg med edderkoppskrekken, med mindre regjeringen innfører størrelsesbegrensninger på edderkopper.

Froyo, mofo!

Iiiih, rekker akkurat å oppdatere før det blir april! Målet mitt (med bloggen) i år er å oppdatere minst en gang i måneden, og nå holdt det på å gå galt :P

b1885fecb90811e382b312ce70f87122_8

Men så kom jeg på at jeg kunne vise fram hva jeg har puttet i trynet i dag, nemlig frozen yoghurt. Trondheim har – o lykke – fått egen bar med massevis av godt strøssel og gode sauser! Vi var i Alicante i fjor høst, og jeg flyttet mer eller mindre inn på froyo-baren der, det var hinsides all fornuft. De hadde ubegrensede mengder av smaker og strø, og det kostet ingenting heller. Her på Cielo i Trondheim må man betale litt mer, men se da! De har FUDGE-STRØ!!!

Jeg klarte selvsagt ikke å begrense meg i dag, så det ble fire smaker på yoghurten og ni forskjellige strø, så alle smakene druknet jo i hverandre, men det var fryktelig godt likevel. Neste gang skal jeg gå for smaker som ligner litt på hverandre, og ikke tømme hele lakrisboksen over til slutt… ;)

Søhøøøtt!

01d3772098c011e3b96312ba2a1f7330_8

Jeg har alltid vært veldig glad i alt som er (litt for) søtt, og har som regel fylt på ekstra sukker i både te, kakao og jålekaffe om jeg har hatt anledning til det. Nå, derimot. Nå blir jeg kvalm av en skarve kopp kakao med bittelitt krem oppi. Enten har jeg blitt voksen, eller så har det skjedd noe annet rart. Jeg satser på at det er «noe annet rart». Men godt var det jo, og perfekt å tøyse i seg mens man ser nordmenn få utdelt medaljer på Medal Plaza i Sotsji!

Faith in the human race: restored

I dag skjedde det noe som gjorde at jeg fikk tilbake troen på menneskeheten.

Ok da, har kanskje ikke hatt SÅ dårlig tro på oss, men enkelte av oss er snillere enn andre.

Følgende skjedde nemlig i dag; lagde matpakke før jeg dro på jobb, glemte matpakke på benken hjemme, oppdaget katastrofen da jeg vel hadde kommet på jobb, og skrev følgende på Facebook:

Skjermbilde 2014-01-26 kl. 18.43.25

La meg bare nevne at jeg spiser MYE og ofte. Og uten mat og drikke er det ikke bare sånn at jeg slutter å fungere. Jeg blir et monster. Så i det store og det hele så jeg litt svart på å være fire timer på jobb uten noe føde (bortsett fra pepperkakene og rosinene).

Og det er da det skjer: Erik, en av mange kolleger i NRK, kommer i lett jogg inn i studio – med matpakke! :D

1660213_10153733996385006_33449608_n

Altså, det her er sånt som redder liv. Jeg ble så glad, jeg hadde jo aldri i verden trodd at noen skulle komme med mat bare fordi jeg sutret på Facebook. Og jeg hadde nok overlevd uten også, det var bare så himla koselig! Og get this: han hadde faktisk tatt seg tid til å kutte opp litt agurk og en gulrot også, i tillegg til ost, salami, rundstykker og knekkebrød. Jeg kan love at det var en fornøyd Janne som sendte resten av sendingen i dag ;)

Tips & tricks

isisisis

Altså, denne «isen» MÅ prøves! Godt og ikke minst sunt!

Man tager (1 porsjon):
1 banan
7-8 jordbær
litt vaniljekesam

Del bananen  i biter og legg i fryseren en liten time. Blend sammen med jordbær og kesam (du kan også bruke yoghurt).

Jeg bruker frosne jordbær også, men da må man jobbe litt mer for å få blendet det skikkelig sammen. Kan varieres med mango, kirsebær, bringebær og annet man måtte ha for hånden. Perfekt som dessert når man ikke har vanlig is i fryseren ; )

Min «is» blir som regel litt rennende, men det er fordi jeg er litt generøs med kesamen ; ) Oppskriften fant jeg her!

The Wolf of Wall Street

Ser at «The Wolf of Wall Street» har fått Oscar-nominasjoner i bøtter og spann, og jeg kan med hånda på hjertet si at dette er en film jeg har lyst til å se ene og alene fordi traileren er så ufattelig kul!

Jeg fikk blant annet kinogavekort av Christian til jul, men de er øremerket en Kongesal-visning av Hobbiten, så denne får jeg nesten be ham med meg på sjæl ; )