Her kommer bilder fra 17. mai-helga mi i Oslo. Det ble ikke akkurat noen langhelg, men litt fikk vi da tid til:
Jeg, Arne Grete og Ann Karin møttes for et “vennlig” slag minigolf.
Det gikk så som så, kan man vel si. Jeg sleit maks for å få ballen ned i det siste hullet,
tror jeg brukte 20 forsøk på å få det til.
Premiepallen. Arne Grete vant, jeg og Ann Karin delte andreplassen.
I solbrille-refleksjonen kan du se mannen som eide banen. Han var veldig hyggelig, og godt
over middels irriterende der han kom og ga oss “gode råd” og kalte meg “tålmodigheten selv”.
Sushi etter minigolf. A first for me. Ikke veldig imponert. Sodd er bedre.
På kvelden satt vi og koste oss med gode drikkevarer, blant annet en ny versjon av AJ Coffee, denne gangen med cognac istedet for whiskey. Selvsagt fikk vi med oss det meste av Eurovision og innimellom poengopptellinga ble det også Guitar Hero. Jeg trenger kanskje ikke å si at det ble elleville tilstander da lykketrollet fra Nesodden vant hele skiten. Det ble en del hallingkast og synging (og det har jeg heldigvis ikke bilder fra) før jeg og Ann Karin tok med oss flaggene ut for å feire.
Som alltid når jeg og Ann Karin er ute sammen, skjer det masse rare ting. Denne kvelden ble vi frastjålet et av flaggene våre, men takket være en ulåst bysykkel, klarte vi å stjele det tilbake fra bærumspappagutten som tok det (in your face, Preben Carl-Frederik!).
Etterpå prøvde vi å selge sykkelen, spurte folk om “hvem som vant Melodi Grand Prix eller Idol eller hva faen det heter“, spurte folk i røde bukser om russekort og snyltet pommes frites av en nordlending. Vi var ikke hjemme før klokken halv fem. Klokken ni våknet vi til dette frokostbordet:
Spekeskinke, roastbeef og eggerøre er ikke akkurat feil etter en rangel!
Marte og Martine disket opp med superfrokost og sjokoladedyppede jordbær. NAM!
Etter frokosten gikk vi og kjøpte is, også tok vi turen ned i sentrum. Jeg skal aldri mer ta t-banen i Oslo på 17. mai igjen. Vi hoppet av på Nationalgalleriet, og sto nede på stasjonen i sikkert en halv time før vi kom oss ut. Jeg har aldri vært så nære å få et panikkanfall noen gang. Det var varmt, tusen folk med barnevogner, alle skulle forskjellig vei, alle hadde bunad, alle var sure, alle dytta og ungene skreik. Etter en del klamme minutter nedi der var både jeg og Ann Karin fryktelig lei av alt som hette folk, og da er det ikke noe særlig å være på Carl Johan 17. mai.
Etter å ha tatt to bilder av hysteriet, vendte vi snuten hjemover igjen, ved å ta sidegater og prøve å unngå andre folk så godt vi kunne. Vel hjemme ble det nok en is og avslapning på verandaen i steiksol i stedet.
Så ble det middag. Siden både jeg og Marte er trøndere, ble det selvsagt sodd og ingefærøl.
Dette er utsikten fra kåken til Ann Karin, Marte og Martine.
Det ble nok et slag minigolf, før jeg dro ut til Gardermoen. Der var det selvfølgelig fullt av folk som skulle ta i mot Alexander Rybak. Ville tilstander hele to timer før flyet skulle lande:
Selv om jeg satt oppe i avgangshallen, var det veldig lett å høre da MGP-gjengen kom ut i ankomsthallen. Etter noen mer eller mindre pene versjoner av Fairytale var det heldigvis boarding for min del, og det var litt greit å komme inn i et stille fly.
Det som ikke var så greit, var at Joël holdt på å miste flyet. Han hadde vært i Hagen i Tyskland og hatt eksamen, og flyet fra Düsseldorf var mer enn bare litt forsinket. Han var sistemann inn i flyet, men hadde likevel tatt seg tid til å kjøpe med Pingvindrops og vin til meg! 
Ikke rart jeg liker’n vettu!
I fare for å bli forvekslet med en moteblogg, her er dagens outfit:
Ingen bunad på meg i år, men jeg er godt nøgd med kjolen. 
Og veldig godt nøgd med helgen, den må gjentas, bare ikke 17. mai…
15:44 i kategorien 
) og også på grunn av lite trafikk.
(Kilde: yr.no)
Bengt, Baard, Martin og undertegnede. Good team!
Jeg og Joël var på Storlien en tur, og tok en avstikker for å nyte finværet og naturen.
Vår er bra!
NAVN: Janne Helen